Rask oppbemanning av Forsvaret er god samfunnsøkonomi
Grepene i den nye langtidsplanen for Forsvaret er akkurat den type medisin arbeidsmarkedet trenger. En raskere oppbemanning er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Kronikk
9. desember 2020
På tirsdag vedtok Stortinget en ny langtidsplan for Forsvaret. Det ble bestemt at Forsvaret skal oppbemannes raskere enn i forslaget til langtidsplan fra mars. Den politiske enigheten om ny langtidsplan viser at samfunnet verdsetter et sterkere og mer robust forsvar i møtet med en mer uforutsigbar og krevende sikkerhetssituasjon i våre nærområder. Av de 550 nye årsverkene Forsvaret skal styrkes med mot 2024, kommer nå i overkant av 300 årsverk allerede i 2021. Mange av disse nye stillingene vil være i operativ tjeneste, og Forsvaret skal derfor i hovedsak rekruttere unge personer.
I kjølvannet av nedstengningen av samfunnet i mars utførte vi en samfunnsøkonomisk nyttekostnadsanalyse. Med koronapandemi, økonomisk krise og høy arbeidsledighet som kontekst studerte vi hvorvidt en raskere oppbemanning av Forsvaret enn opprinnelig planlagt kunne være gunstig for samfunnet. Studien blir nå publisert i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen.
Vi finner at en rask oppbemanning av Forsvaret er mer samfunnsøkonomisk lønnsom enn en gradvis oppbemanning i dagens økonomiske situasjon. Grunnen er i hovedsak at ansettelser i Forsvaret vil bidra til å redusere antallet arbeidsledige. Det behøver ikke å bety at Forsvaret selv skal ansette arbeidsledige. Hvis folk som allerede er i arbeid rekrutteres til Forsvaret, vil det åpne opp stillinger i virksomhetene disse personene kommer fra. Ansettelsesprosessene i Forsvaret kan derfor åpne opp en hel kjede av stillingsutlysninger, siden noen må ta over for personellet som forflytter seg til Forsvaret eller mellom andre virksomheter.
Det viktigste for Forsvaret er selvsagt ikke å bidra til redusert arbeidsledighet. I stedet skal Forsvaret fokusere på å skape mest mulig forsvarsevne med begrensede ressurser. Men det er ikke nødvendigvis noe motsetningsforhold mellom disse to målene.
Lavere ledighet blant unge mennesker
Flertallet av de 300 nye årsverkene går til operative avdelinger. Det betyr at Forsvaret til disse ansettelsene i hovedsak vil etterspørre unge personer, uten behov for høyere sivil utdanning. Personellet vil imidlertid få utdanning og opplæring i Forsvarets egne utdanningsinstitusjoner. Slik vil Forsvaret kunne redusere køen av unge som konkurrerer om tilgang til høyere sivil utdanning og stillinger i det sivile arbeidsmarkedet. I den nåværende konjunktursituasjonen, med hard konkurranse for innpass i arbeidslivet, vil dette ha betydning for mange unge mennesker. Samtidig har også Forsvaret svært gode muligheter til å rekruttere ungt personell med motivasjon for forsvaret av Norge.
Økt verdiskaping og et sterkere forsvar
Innbyggernes arbeidskraft og humankapital er Norges viktigste ressurs. Å bidra til å redusere den unormalt høye arbeidsledigheten vil øke verdiskapingen i den norske økonomien, og samtidig bidra til å bygge robusthet og utholdenhet i det norske Forsvaret.
Sysselsetting ved bruk av offentlige midler er ikke en samfunnsøkonomisk gevinst i seg selv, siden arbeidskraft har alternativ anvendelse i en sunn, normal økonomi. Snarere tvert imot, bruk av arbeidskraft i én samfunnssektor representerer en kostnad for samfunnet, fordi disse heller kunne brukt tiden på noe annet fornuftig. I vår studie så vi ikke en forsert oppbemanning av Forsvaret som en utgave av tradisjonell motkonjunkturpolitikk, men i stedet som et mulig tiltak i lys av den krevende situasjonen på arbeidsmarkedet. Premisset her er at det allerede var bred politisk enighet om en oppbemanning av Forsvaret, men på noe lengre sikt. Vi fant også at slik forsert oppbemanning vil kunne redusere en rekke negative effekter ved arbeidsledighet og nedgangskonjunktur.
Arbeidsledighet og nedgangskonjunktur er dyrt
Oppsigelse har nemlig vist å ha en varig, negativ effekt på lønnsnivået til enkeltindivider og sjansen deres for å oppleve arbeidsledighet på et senere tidspunkt. Samfunnsøkonomiske studier har også påvist at nedgangskonjunkturer skaper utfordringer for unge mennesker som skal inn på arbeidsmarkedet for første gang.
Koronapandemien og nedstengningene av samfunnet har derfor store individuelle og samfunnsøkonomiske kostnader. Ved å bidra til redusert arbeidsledighet eller at unge folk kommer raskere ut i arbeidslivet vil en forsering av den allerede planlagte oppbemanningen av Forsvaret kunne motvirke noen av de negative effektene av koronapandemien på norsk økonomi, samtidig som forsvarsevnen styrkes.
Forsvaret er unikt
Forsvaret har en unik posisjon blant offentlige aktører til å utnytte den krevende situasjonen på arbeidsmarkedet: organisasjonen har lang erfaring med å utdanne eget personell, den trenger et bredt spekter av ferdigheter og kunnskaper og er lokalisert utover hele landet. Kombinasjonen av behov for nytt personell og denne unike posisjonen gjør Forsvaret særlig egnet for dette tiltaket.
Konklusjonen om samfunnsøkonomisk lønnsomhet gjelder nesten uavhengig av hvordan arbeidsmarkedet utvikler seg fremover. Kun hvis arbeidsledigheten er tilbake til lavt nivå før sommeren neste år vil det lønne seg samfunnsøkonomisk med en oppbemanningsstrategi i tråd med første utkast til langtidsplan. Et slikt utfall blir mindre og mindre sannsynlig for hver dag som går. Tiltakets lønnsomhet bare vokser med tiden det tar for økonomien og arbeidsmarkedet å returnere til mer normale forhold.
