Forsvarsbudsjettet brukes i all hovedsak godt
Professor Paal Sigurd Hilde tar feil når han hevder at Forsvaret ikke har kontroll på pengebruken.
Kronikk
7. juli 2023
Dette innlegget sto først på trykk i Aftenposten 6. juli 2023.
I en kronikk i Aftenposten 2. juli advarer professor Paal Sigurd Hilde mot å bevilge mer penger til Forsvaret. Leseren kan få inntrykk av at Forsvaret de siste årene har kunnet øke budsjettene nesten ubegrenset, men at alle pengene er sløst bort på grunn av manglende styring og kontroll.
Forsvaret har ikke vært budsjettvinner
Hildes kritikk er dessverre egnet til å avspore forsvarsdebatten. Debatten burde handle om de reelle utfordringene knyttet til vekst i forsvarsbudsjettet: flaskehalser for vekst og langsiktig bæreevne.
Etter Den kalde krigen stanset veksten i forsvarsbudsjettene opp. I perioden 1990–2015 ble finansieringen av Forsvaret stadig mer uthulet. Fra 2015/2016 snudde trenden. Vi så en vekst i forsvarsbudsjettet som blant annet gikk til kampfly og til å tette hull de foregående 25 årene hadde skapt. Dette betyr selvsagt ikke at alle behov er håndtert, særlig ikke i en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon som dagens.
Forsvarsbudsjettet brukes effektivt
FFI forsker for å finne tiltak som kan bidra til mer effektiv ressursbruk. Vi finner selvsagt mange forbedringsområder. Men vi må ikke miste av syne det store bildet: forsvarsbudsjettet brukes i all hovedsak godt. Det er en tydelig kontroll og styring på pengebruken.
Forsvaret og resten av forsvarssektoren har siden 2009 hatt en strukturert og ambisiøs plan for å effektivisere og modernisere. I perioden 2009–2020 har Forsvaret spart til sammen 3,5 milliarder kroner på effektivisering.
Forsvaret bruker årlig 20-30 milliarder kroner på investeringer i våpensystemer, IKT og bygningsmasse. Det er selvsagt viktig at disse pengene brukes effektivt og at de brukes på de formål som gir størst forsvarsevne. Våre studier finner at investeringsprosessen i Forsvaret gir god kontroll og styring over hva midlene går til. Investeringene gjennomføres minst like bra som i andre deler av offentlig sektor.
Forsvaret må også bruke lønnsmidlene smart. Derfor har Forsvaret gjennomført to krevende og store personellreformer det siste tiåret: spesialistbefalsordningen og utdanningsreformen.
Hva er det reelle problemet?
Vår forskning tyder altså ikke på at Forsvaret preges av svak styring og sløsing. Vi er bekymret for at en kraftig satsing på Forsvaret vil møte andre utfordringer.
- På kort sikt ser vi begrensninger i forsvarssektorens evne til å omsette friske midler i forsvarsevne raskt. Det tar rett og slett tid å utdanne og trene opp offiserer og spesialister, bygge kaserner og kjøpe inn materiell.
- På lengre sikt er vi også bekymret for at en rask vekst i budsjettene og dermed i Forsvarets materiellpark kan bli krevende å drifte. Vi må tenke flere tiår frem i tid dersom vi nå skal styrke Forsvaret. Debatten om styrkingen av forsvarsøkonomien bør dreie seg om den langsiktige balansen mellom oppgaver, struktur og økonomi, heller enn kortsiktige avsporinger om manglende styring.
