Forskning viser at Forsvarets sonarbruk ikke påvirker fiskeriene

Både sonar og seismikk bruker lyd til avbildning under vann, og bruker egentlig et enkelt prinsipp hvor de sender ut lyd og lytter etter ekkoet fra objekter lyden treffer. Dette ekkoet brukes til å sette sammen bilder av objekter under vann eller havbunden. Dette brukes av forsvaret til å lete etter ubåter, av fiske- og forskningsfartøy til å lete etter fisk, og av seismikkindustrien til å lete etter olje.

Fisk har en ekstremt høyt utviklet og spesialisert hørselssans og de bruker lyd for å lokalisere partnere, finne mat, finne veien dit de skal og for å lytte etter fare i det mørke havdypet hvor synssansen som regel kommer til kort. Det er derfor ikke noe tvil om at menneskeskapt lyd i havet har muligheten til å påvirke fisk, enten ved å skremme dem bort, eller overdøve andre lyder, eller i verste fall ved å skade høreorganene slik at hørselen blir nedsatt.

Det er viktig å skille mellom lydstyrke og frekvens. Lydstyrke sier noen om hvor høy lyden er og måles vanligvis i decibel (dB). Frekvens sier noe om tonehøyden til lyden og måles i hertz (Hz). Ulike arter har ulik tilpasning ut fra deres behov for å høre lyder ved ulike tonehøyder. Vi mennesker kan hører lyder opp til 20.000 Hz, og kan derfor ikke høre en hundefløyte som lager toner på 30-40.000 Hz.

Våre firbente venner hører lyder opp til 45.000 Hz og hører hundefløyta som en intenst signal om å returnere til sin eier. Fisk har behov for å høre lyder med veldig lav tonehøyde. Disse lavfrekvente lydene forteller fisken hvor de befinner seg i forhold til kystlinjen, om det befinner seg store rovdyr i nærheten og siden slike lavfrekvente lyder forplanter seg veldig langt i vann bruker de denne type lyd til å kommunisere med hverandre på lange avstander.

Fisk hører bare slike lavfrekvente lyder og de aller fleste fisker hører ingenting over 500-600 Hz, som vist i figuren under.

Forsvarets sonarer bruker lydpulser på 1000-10.000 Hz, fiskerisonarer og ekkolodd på 18.000-400.000 Hz, mens seismikk er svært lavfrekvent og sender ut lyd rundt 50 Hz. Militære sonarer lager, som Ørebech og Nicolaisen påpeker, svært kraftig lyd, men i et frekvensområde som fisken ikke hører. Man blir ikke skremt og forstyrret av lyder man ikke hører. Sonarlyd for fisk blir som hundefløyten for oss mennesker.

Unntaket fra regelen om at fisk ikke hører militære sonarer er sild, som kan høre frekvenser helt opp mot 6000 Hz. Havforskningsinstituttet, Forsvarets Forskningsinstitutt og Universitetet i Tromsø har derfor gjort omfattende forskning på om militære sonarer kan skremme bort silda. Resultatene viser at den verken svømmer unna eller dykker når den utsettes for lyd fra sonar. Dette betyr ikke at silda ikke er skvetten – i møte med lavfrekvente lyder som motor og propellstøy fra en båt dykker den gjerne umiddelbart, noe sikkert mang en fisker har forbannet seg over. Likevel er det vel ingen som tenker at det burde vært forbud mot båter på fiskefeltet!

Lydpulsene fra både sonarer og seismikk er så kraftige at de kan skade hørselen hos fisk og sjøpattedyr. Lyden dempes derimot raskt når den forplanter seg ut i vannmassen, og det området hvor dyrene kan skades er begrenset til noen titalls til hundretalls meter fra lydkilden. Man er også mest utsatt for hørselskade dersom man utsettes for lyd man hører godt, og derfor vil fisk i veldig liten grad bli skadet av militære sonarer.

I innlegget til Nicolaisen sier han at «Mens Nato-landet USA har pålagt sin marine strenge restriksjoner for bruk av sonarer i egne farvann stikker Norge - i denne sammenheng et U-land - hodet i sanden og lar sine egne og utenlandske marinefartøyer få "øydelegge høvet til hausting" (ref. Havressursloven) som ifølge den altså er forbudt. Imens blør kystfiskeriene.».

Norge er ikke et U-land i denne sammenheng, og bidrar for tiden sterkt til utforming av Natos regelverk for bruk av sonar. Det norske Sjøforsvaret var blant de første i verden som innførte prosedyrer for bruk av sonar for å redusere risiko for negative effekter på havmiljø og næringsaktører på havet. Prosedyrene for bruk av sonar i norske farvann ble nylig også oppdatert i tråd med ny kunnskap. Alle norske og utenlandske fartøy som skal øve i norske farvann blir pålagt å bruke disse prosedyrene. Det stemmer at også USA har et slikt regelverk, men både det norske og amerikanske regelverket er primært ment å beskytte sjøpattedyrene da disse hører godt frekvensene til sonaren.

Når det gjelder fisk, viser som sagt forskningen at fisk ikke blir påvirket av sonar, men siden forskningen ikke har testet de aller høyeste lydnivåene nærmest sonaren, bruker Forsvaret en sikkerhetsavstand på 500-1000m til fiskefartøy i aktivt fiske når de bruker sonar som et føre var for å unngå eventuelle forstyrrelser av fiskeriene.

Ørebech sier at sonar er «støyforurensning av verste sort, enda verre enn seismikkskyting.» I motsetning til sonar, er lyd fra seismikk hørbar for alle fisk i våre farvann (se figur). Forskning gjort ved Havforskningsinstituttet viser at seismikk kan skremme bort fisk. Derfor fraråder Havforskningsinstituttet seismikkundersøkelser på gytefelt og under gytevandring for å unngå at fisken skremmes vekk fra disse viktige områdene og hindre en eventuell negativ påvirkning på rekrutering til bestanden.

Når Nicolaisen sier at fiskeriet har gått ned de siste to årene, skal vi ikke motsi han på det, men det er nok ikke lyd fra militære sonarer som har skylden. Det er mange faktorer som påvirker utvikling og vandringsmønstrene til de ulike fiskebestandene og som kan føre til at fangstene til kystfiskere på Andøya går ned. Mulige faktorer er varmere hav som følge av klimaendringer, naturlige svingninger i vandring og mattilgang. Havforskningsinstituttet prøver å overvåke hele økosystemet for å prøve å forstå nettopp slike variasjoner.