Den nye normalen
Vi opplever nå i større grad såkalte sammensatte trusler som i økende grad utfordrer den nasjonale sikkerheten. Vi må være forberedt på helt nye typer overraskelser og finne ut hvordan vi skal håndtere dem.
Kronikk
28. september 2020
Utviklingen innen «det digitale rom» er enorm, og digitaliseringen av samfunnet gir store muligheter og utfordringer; økt avhengighet av cyberløsninger gir sårbarheter som kan utnyttes av statlige og ikke-statlige aktører.
FFI har gjennom mange år hatt betydelig forskningsaktivitet innen sammensatte trusler og cybersikkerhet. Dette videreføres med nye prosjekter som ser på nye typer trusler som omhandler påvirkningsoperasjoner gjennom sosiale medier. Vi mener at slik forskning kan gi avgjørende bidrag til nasjonal sikkerhet.
Da Covid-19-pandemien spredte seg på våren 2020 ble den ledsaget av det Verdens helseorganisasjon (WHO) kalte en “infodemic”, en flod av desinformasjon, spesielt i sosiale medier. Skjult blant rykter, misforståelser og konspirasjonsteorier fra vanlige mennesker var organisert desinformasjon fra statlige aktører som ønsket å påvirke andre land på en negativ måte.
Cyber-sosiale påvirkningsoperasjoner
Slike cyber-sosiale påvirkningsoperasjoner er del av de sammensatte truslene som i økende grad utfordrer samfunnssikkerheten og den nasjonale sikkerheten. I de siste årene har det skjedd en rekke andre typer cyberangrep, for eksempel innbrudd i Stortingsrepresentanters epost-kontoer og inntrenging i fylkesmannskontorenes datasystemer.
Imidlertid, mens sistnevnte typer angrep retter seg mot datamaskiner for å innhente informasjon, forsøker påvirkningsoperasjoner også å hacke demokratier gjennom å distribuere manipulert informasjon for å påvirke våre meninger og virkelighetsoppfatninger.
Undergrave tillit
Etter Russlands utstrakte bruk av sosiale medier for å påvirke det amerikanske valget i 2016 ble kjent har cyber-sosiale påvirkningsoperasjoner blitt en hverdagsforeteelse. Facebook, Twitter og andre aktører avdekker med jevne mellomrom online-nettverk av sosiale medie-profiler som har blitt brukt i påvirkningsforsøk.
Den vanligste taktikken er å støtte opp under mistro og misnøye for å skape motsetninger mellom individer og grupper i samfunnet, spesielt for å øke mistillit til politikere og det offentlige. Gitt betydningen av politisk tillit for samfunnssikkerheten vil også cyber-sosiale påvirkningsoperasjoner rettet mot Norge utgjøre seriøse trusler som kan utfordre krisehåndteringer.
Desinformasjon
I en nasjonal krise som Covid-19-pandemien kan for eksempel økt vaksinemotstand forårsaket av desinformasjon forlenge pandemien. Med fokus på å øke mistillit og forsterke polariseringer i samfunnet kan slike operasjoner også ha en langsiktig, negativ effekt på demokratiske holdninger i et land. Fordi slike påvirkningsforsøk koster lite i tid, penger og konsekvenser for de som står bak, vil mengden manipulert innhold i sosiale medier øke over tid.
Dette kan for eksempel medføre at søk på sensitive emner på sosiale medier over tid kan gi et økende antall resultater med manipulert innhold som fordreier oppfatningen av virkelighet i Norges disfavør. Dette vil igjen kunne påvirke nordmenns holdninger til disse temaene. Sist, men ikke minst, fordi cyber-sosiale påvirkningsoperasjoner kan skjule seg blant vanlige brukeres meninger som beskyttes av ytringsfriheten, er det vanskelig å oppdage og håndtere innhold fra disse operasjonene.
Per i dag forsøker sosiale medieselskaper, frittstående organisasjoner og stater å håndtere cyber-sosiale påvirkningsoperasjoner gjennom faktasjekk, automatisert og manuell moderering av innhold, lovendringer og utdanning. Dette arbeidet har hatt en viss begrenset suksess.
Krever nye tiltak
Cyber-sosiale påvirkningsoperasjoner er nå den nye normalen, selv om de ikke alltid er lette å oppdage. Denne nye normalen krever endrede tiltak i rammen av totalforsvaret. Trening i å forstå hvordan påvirkningsoperasjoner fungerer, konsekvensene de kan ha, og hvordan en best kan motvirke disse effektene må gjøres tilgjengelig for de som jobber med nasjonal sikkerhet.
Det er behov for mer kunnskap om forebygging og håndtering av slike operasjoner for å øke samfunnets motstandsdyktighet mot digitale trusler. Dette fordrer pågående, anvendt forskning i dialog med relevante totalforsvarsaktører. Forskningen må bidra til kunnskapsheving, økt innsikt i hvordan slike påvirkningsoperasjoner kan utarte seg og konsekvenser de kan medføre, og utvikling av relevante verktøy til krisehåndtering og trening, for å styrke vår nasjonal sikkerhet.