Slik skal FFI forske på påvirkningsoperasjoner

– Vi mener forskning på påvirkningsoperasjoner kan være et avgjørende bidrag til nasjonal sikkerhet, sier forskningsdirektør Janet M. Blatny ved FFI.

Når noen forsøker å skape usikkerhet, uenighet og konflikt innad i en befolkning, hvordan kan vi håndtere og forsvare oss mot det? Det er tema for et nytt forskningsprosjekt ved FFI.

Målet på lang sikt er å:

  • Forstå helheten og omfanget av trusselen påvirkningsaksjoner utgjør
  • Identifisere hvordan det kan skade sentrale samfunnsområder
  • Finne mulige mottiltak mot påvirkning 

I første omgang har FFI startet et prosjekt kalt Cyber-Social Propaganda and Influence (C-SPI) – eller «Påvirkning i informasjonsdomenet». Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og FFI har til sammen satt av 7,5 millioner til dette prosjektet over to år.

Påvirkningsoperasjoner

En påvirkningsoperasjon kan defineres som en aktør eller stats koordinerte forsøk på å endre meninger og virkelighetsoppfatninger hos mennesker og grupper utenfor deres juridiske kontroll. Målet er at de som utsettes for påvirkning utfører handlinger som ellers ikke ville blitt utført. 

En påvirkningsoperasjon i cyberdomenet blir gjerne gjennomført slik at mottageren ikke skal vite hvem som står bak. Slike operasjonen forsøker ofte å forsterke allerede eksisterende motsetninger og konflikter i samfunnet, eller de sprer feilinformasjon. Feilinformasjon kan føre til at større eller mindre grupper foretar valg de ikke er tjent med, for eksempel ignorerer myndighetenes råd om smittevern i forbindelse med Covid-19 pandemien. 

En usynlig fiende

Prosjekt C-SPI skal blant annet lage et øvingsverktøy for å simulere aktivitet på sosiale medier. Dette verktøyet kan brukes for å øve på krisehåndtering tilknyttet påvirkningsoperasjoner. 

Pressebilde_Janet-Blatny
Forskningsdirektør Janet M. Blatny

Forskerne skal bruke intervjuer, spørreundersøkelser, workshops og øvelser for å kartlegge om sentrale samfunnsaktører er i stand til å oppdage en pågående påvirkningskampanje, og hvordan de forholder seg til den.

– Forskningsmetodikken skal i seg selv bidra til å øke kunnskapen og bevisstheten om problemstillingen, sier Blatny.

Prosjektet vil dessuten bruke en ny metode for å kunne avsløre misbruk av sosiale mediers algoritmer. Metodikken skal brukes for å analysere påvirkningsoperasjoner.

– Vi kommer til å ha en tverrfaglig tilnærming når vi forsker på påvirkningsoperasjoner.   Vi trenger kunnskap innen flere fagområder for å analysere problemstillingen og foreslå tiltak, understreker Blatny.

I forskerteamet finner vi blant andre sosiolog og programmerer Arild Bergh, organisasjonspsykolog Anne Lise Bjørnstad, sosialantropolog Nina Hellum og statsviter og historiker Paul Buvarp.

Algoritmer

Innenfor IT er algoritmer en serie med handlinger som løser en oppgave. For eksempel kan man lage algoritmer for å sortere personnavn som legges inn i en liste alfabetisk.

Innenfor sosiale medier er det utviklet algoritmer for å få mest mulig oppmerksomhet fra brukerne. Data brukerne legger igjen, for eksempel hva de leser, liker og kommenterer, brukes til å bestemme hva slags reklame og innlegg som vises til hver enkelt bruker. Liker du katter, får du se flere kattebilder.

Å lage disse algoritmene løses i hovedsak med maskinlæring. Dette er programvare som, etter å ha blitt trent opp, automatisk analyserer data for å finne mønstre. Ved hjelp av maskinlæring kan man for eksempel «trene» en datamaskin til å kjenne igjen katter på bilder. 

En viktig forskjell mellom maskinlæring og enklere programvare er at maskinlæring endrer sin prosessering basert på informasjonen som analyseres. Forenklet kan man si at en sorteringsalgoritme aldri kan lures til å tro at B kommer før A, men maskinlæring kan påvirkes ved å mate den med store datamengder som fordreier læringen.

Aktører bak en påvirkningsoperasjon manipulerer andres algoritmer. En kan derfor si at aktørene benytter algoritmisk krigføring for å manipulere sosiale medieplattformer til å distribuere sitt innhold.