Hva har iskanten med krig å gjøre?

Følger for Nato?

Grunnlaget for at forskere fra de fleste Nato-land møttes i Lerici, var å se nærmere på følgene klimaendringene kan ha for Nato. Hvordan kan de påvirke alliansens planlegging og operasjoner? Og hva kan forsterke dem? Klimaet selv er trusselmultiplikatoren. Den smeltende havisen er én av de mest synlige følgene.

Marius og jeg foredro om hvordan klimaforandringer kan gi alvorlige sikkerhetsdilemmaer i nordområdene. Klimaendringene her ganger opp andre faktorer. Ha i mente at klimaendringene gir langt større effekt i polare strøk enn andre steder på kloden: Oppvarmingen er mye kraftigere her.   

Les paperet som vi presenterte på konferansen: How climate change can worsen security dilemmas in the high north.

Aktivitetene øker

 Vi trenger ikke å tenke mange år fram i tid. Utviklingen har allerede ført til tydelige endringer. Det vi presenterte i møtesalen i Lerici er blant annet basert på samtaler Marius og jeg har hatt med representanter fra Forsvaret. De vi har snakket med understreker at de allerede observerer omfattende følger av at Arktis er blitt varmere.

Det kan handle om økt tilgjengelighet, som har resultert i mer trafikk. Noe som igjen påvirker arbeidsmengden knyttet til søk og redning hos Kystvakten. Økt kommersiell trafikk fra flere stater fører til mer militær aktivitet, som selvsagt er en sikkerhetspolitisk utfordring. Vi observerer økte muligheter for skipsulykker i nord, for eksempel dersom et cruiseskip skulle forlise nord for Svalbard.

Det er interessant å se hvordan Kystvakten i dag opptrer som en aktør som bidrar til å reduser spenningsnivået. Som de understreker overfor oss: «Vi opptrer i henhold til loven uansett hvem som fisker der».  

Bufferen blir borte

Klimaendringer fortsetter å endre vilkårene i Arktis. De fører til økt tilgjengelighet til fiskeri, til mineraler, olje- og gass og den økende tilgjengeligheten til Nordøstpassasjen. Slik ser vi at menneskelig aktivitet følger isens utstrekning. Derfor kan vi forvente at mindre is fører til forsterkede sikkerhetsdilemmaer. Fram til nå har isen fungert som en buffer mellom statene som omkranser Arktis, i første rekke gjelder dette USA og Russland.  

Dilemma med spiraleffekt

Vi som forsker på dette feltet, snakker ofte om sikkerhetsdilemmaer. De åpner for å forklare hvordan interstatlige kriger oppstår. Typisk oppstår disse ubehagelige alternativene når én stat gjør tiltak for å styrke sin egen sikkerhet.

Andre stater reagerer. Så reagerer motparten på det igjen, og det blir en spiral av tiltak og mottiltak. Spiraleffekten øker mulighetene for krig. Teorier om sikkerhetsdilemmaer kan dessuten forklare andre fenomener innenfor internasjonal politikk, som staters rustningspolitikk og dermed hvordan de innretter forsvarskapasitetene sine.

Russland utvider

Isfri sjø i Arktis betyr altså at Russland mister den frosne bufferen mot USA. Når isen ikke lenger er noe hinder, kan det i seg selv bidra til forsterkede dilemmaer. Her er det viktig å peke på at Russland forsøker å isolere krigen i Ukraina fra det som skjer i nordområdene.

Russland vil unngå å tiltrekke seg økt vestlig militær aktivitet i nærheten av basene sine på Kola. Dette bidrar på sin side til redusert spenningsnivå. Samtidig observerer vi at Russland utvider nettverket sitt av militær infrastruktur i nord. De gjenåpner gamle baser, og etablerer nye.

Flere vil ha del av kaka

 Iskanten som trekker seg stadig lengre nordover trekker samtidig med seg et helt sett av utfordringer. På Italias solfylte vestkyst, med utsikt til Det liguriske hav, har vi gitt forskerkollegene våre smakebiter på noen av dem. Klimaendringene berører ganske riktig hele verden. Arktis er likevel i en helt spesiell kategori.

Det er fordi endringene der går så raskt, og fordi området er omkranset av land som potensielt kan komme i konflikt militært. Kildene våre nevnte to hovedmotiver for den økende interessen for nordområdene: Det ene er den økende tilgjengeligheten til ressurser som fisk, mineraler og olje. Det andre er den økende tilgjengeligheten til Nordøstpassasjen.

Nesten-arktisk Kina

Merk at Kina allerede har definert seg selv som en «nær-arktisk stat», og interessen fra Storbritannia og Frankrike forventes å øke. Ifølge representanter for Kystvakten har den tyske interessen for nordområdene økt. Det har skjedd etter at importen av russisk gass stupte, som følge av Putins angrep på Ukraina. 

Artikkelen vår heter “How Climate Change Can Worsen Security Dilemmas in the Norwegian High North”. Konklusjonen vår er at vi hittil har hatt en arktisk eksepsjonalisme: Kall det en egen standard for hvordan ulike spørsmål og konflikter er blitt håndtert.

Fram til nå har den beskyttet nordområdene mot å bli skadelig påvirket av globale spenninger. Trass i at disse spenningene øker har det lokale samarbeidet i regionen fortsatt. Det har derfor ikke oppstått noe sikkerhetsdilemma i nordområdene ennå. Men nettopp klimaet kan bidra til å utløse et.  

Avskrekking og beroligelse

Iskanten er ikke en aktør i seg selv. Den er likevel en vesentlig del av aktørenes fysiske omgivelser i nord. Isen som trekker seg tilbake påvirker antallet aktører, det påvirker hvor de opererer og øvelsesmønsteret deres. Fra norsk side er målet fremdeles å opprettholde lavspenning i nord.

Det skjer med en miks av avskrekking og beroligelse overfor Russland, noe også Forsvarskommisjonen av 2021 understreker i rapporten sin. Selv om klimaendringer bidrar til endringer i aktørenes omgivelser og muligheter er det ingenting som er forutbestemt. Aktører som Norge og Finland har lang erfaring med å samhandle med Russland i nord. Det kan i seg selv bidra til å hindre at sikkerhetsdilemmaer vokser fram. 

Stabil situasjon

Overfor forskerkollegene vi møtte i Lerici fastslo vi at situasjonen i den norske delen av nordområdene holder seg stabil, selv om iskanten ikke gjør det.  

Nato kaller det et verksted, det vi deltok på gjennom disse dagene på Italias høstmilde kyst: «Climate Change & Security Workshop».

Det grafiske symbolet for konferansen var relevant nok for vår del: det var isfjell. Som åpenbart kan forsvinne.

Jeg velger likevel å se det positive i at Natos vitenskaps- og teknologiorganisasjon går så grundig løs på følgene av klimaendringer. Slik står vi bedre forberedt til mye av det som måtte komme.