Hva har Nato med klimaendringer å gjøre?

Biten som ble igjen

Men ikke hele Nato ble kastet ut av de Gaulle. En liten bit av alliansen ble igjen, fordi den ikke hadde noe med Natos militære kommandostruktur å gjøre. Vi snakker om den delen av Natos Science and Technology Organisation (STO) som går under betegnelsen Collaboration Support Office (CSO).

CSO holder til i Rue Ancelle. Det er en sidegate til Avenue Charles de Gaulle, altså en av hovedgatene som leder opp til Triumfbuen. FFIs tidligere administrerende direktør John-Mikal Størdal har vært sjef i CSO siden juli 2021.

Sammenhengen

Her var jeg på møte nå i april. Temaet var effektene klimaendringer har på sikkerhet – i bred forstand.

Hvorfor skal militære være opptatt av klimaendringer? Og hvorfor skal Nato være engasjert?

Det er mange svar på det. Ett av dem er at det militære er en betydelig kilde til utslipp av klimagasser. Hadde forsvarssektoren vært et land, hadde den stått for det fjerde største utslippet av klimagasser etter USA, Kina og India. Forsvaret i ulike land er derfor en betydelig kilde til klimaendringer.

Videre er det en sterk sammenheng mellom forsvarsutgifter og utslipp. Siden USA er verdens største militærmakt, og Nato verdens sterkeste militære allianse, bidrar de allierte vesentlig til det som vil påvirke alles livsvilkår framover.

Usikre data, sikker utvikling

Det er vanskelig å samle inn nok troverdige data om militæres bidrag til klimagassutslipp. Usikkerhetene er store om det militæres nøyaktige klimaavtrykk.

Men det er hevet over tvil at klimagasser og klimaendringer påvirker militær effektivitet, og hvordan Nato i årene som kommer vil planlegge for operasjoner.

Klimaendringene påvirker det som i dag blir regnet for å være sammensatte trusler, noe som også er nedfelt i Natos nye strategiske konsept fra 2022. Her står det blant annet at klimaendringer er en avgjørende utfordring i vår tid, med stor innvirkning på alliert sikkerhet.

Som konseptet sier i punkt 19, er klimaendringer «... en krise- og trusselmultiplikator. Det kan forverre konflikt, skjørhet og geopolitisk konkurranse (...) Klimaendringer påvirker også måten våre væpnede styrker opererer på.»

Med andre ord er klimaendringer en vesentlig del av det trusselbildet som Nato i sitt planverk nå trekker opp. Det gjennomsyrer i økende grad organisasjonen som helhet, et faktum som kanskje ikke alle tenker på til daglig når utviklingen i forsvarsalliansen blir diskutert.

Ukraina-utslipp beregnes

Det er i det hele interessant å følge den interne debatten i Nato om hvordan klimaendringer påvirker Natos sikkerhets- og forsvarspolitiske tenkning og tilnærming, også når det gjelder operasjoner.

Å bidra til å begrense klimagassutslipp blir av Nato nå regnet for å være av stor viktighet, også fordi klimaendringer kan påvirke samholdet i alliansen.

Det betyr blant annet at klimaendringer i langt større grad må inn i Natos forsvarsplanleggingsprosess. Det betyr videre at klimaendringer må inn som del av Natos øvelsesmønster. I forbindelse med Russlands angrep på Ukraina blir det også gjort beregninger for hvor mye utslipp denne krigen forårsaker.

Gullstandarden

Hva gjør så Nato for å begrense utslippene? Nato-toppmøtet i 2021 vedtok en handlingsplan om klima og sikkerhet. Alliansen har som mål å redusere utslippene fra forsvarssektoren i medlemslandene med 45 prosent innen 2030, og tar sikte på klimanøytralitet innen 2050. Dette er ambisiøse mål.

Jens Stoltenberg uttalte da også i 2021 at Nato skal ha «gullstandarden» blant mellomstatlige organisasjoner når det gjelder å begrense utslipp av klimagasser.

Et annet Arktis

Som den Nato-gruppen jeg er med i understreker, er klimaendring en flerdimensjonal utfordring. Ikke bare påvirker den vår sikkerhet, men også alle forhold knyttet til våre egne livsbetingelser.

Derfor er klimaendring en strategisk utfordring som både påvirker oss selv, men også våre mulige motstanderes disposisjoner.

Når det gjelder utfordringene i nordområdene vet vi at påvirkningen her blir svært stor. Det er i de arktiske områdene temperaturøkningene vil gjøre størst utslag.

Et varmere Arktis vil begrense isens utstrekning. Vi vil se andre typer fiskearter i våre farvann. Statsaktører og andre vil opptre annerledes enn de ellers ville ha gjort.

Russernes tundra truet

Nordområdenes geopolitikk påvirkes. For eksempel vil oppvarmingen av den russiske tundraen ikke bare frigjøre store mengder metan, som er en svært potent klimagass. Den vil også utfordre russisk infrastruktur. Det vil igjen påvirke russisk militær kapasitet, økonomi og det meste annet.

Det er spesielt utfordrende for urfolks livsbetingelser og tradisjonelle levemåter, men perspektivet er langt større: I sum vil klimaendringene i Arktis bidra til at nordområdene ikke lenger vil være en region som er unntatt fra stormaktrivalisering.

I mange år har Norge forutsatt at dette skal være en region preget av lav spenning, en form for arktisk «eksepsjonalisme». Klimaendringene bidrar til at denne lavspenningsperioden kan gå mot sin slutt. Slik påvirker klimaendringene norsk sikkerhet direkte.

Kort lunsjvei, stort spørsmål

Rue Ancelle, der CSO altså har adresse, er en av tverrgatene som forbinder Avenue Charles de Gaulle med Boulogne-skogen, den svære parken som alle parisere elsker. En vårdag her krever fortsatt frakk og kanskje en paraply. Når den kanskje altfor varme sommeren kommer, vil parkens store trekroner gjøre det utholdelig å være i byen. Det vet også medarbeiderne i CSO, som har kort lunsjvei hit.

Collaboration Support Office er del av Nato-nettverket som organiserer rundt 5000 teknologiforskere og ingeniører fra forskningsinstitutter, universiteter og industri i Nato-landene – også oss ved FFI. Rundt 300 fellesprosjektene pågår til enhver tid innenfor de fleste områder som er nyttige for landenes forsvar, som informasjonsteknologi, kunstig intelligens, autonomi, kvanteteknologi, rakettmotorer og romteknologi.

Og i stadig økende grad et tema til. Møtet mitt i Paris understreker alvoret i spørsmålet som for lengst er blitt militært: Hvordan skal Nato ta tak i klimaendringene?