Slik skal Nato beholde sitt teknologiske forsprang

Organisasjonen jobber med temaer innen naturvitenskap og teknologi. Formålet er å generere, dele og utnytte vitenskapelig kunnskap, teknologisk utvikling og innovasjon for å støtte alliansens kjerneoppgaver. Forsvarsdepartementet har utnevnt FFI til å delta i Nato STO på Norges vegne og administrerende direktør Kenneth Ruud sitter i organisasjonens styringsgruppe.

Bård Erlend Galåen leder enheten for strategisk samarbeid ved FFI og forteller at internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for mange av våre forskningsområder. Det styrker vår forskningsproduksjon, men det er også like viktig å tenke at felles forskning styrker våre alliertes operative evne.

– For tiden leder Norge ett av panelene, og om vi regner på det så er vi ett av de syv mest aktive landene i hele STO, forteller Galåen.

Vi snakket med fire FFI-ere som deltar i Nato STOs panel.

Sjefsforsker Tom Thorvaldsen ved avdeling Forsvarssystemer leder panelet Applied Vehicle Technology (AVT). Han er ikke i tvil om at dette arbeidet er viktig.

– Forskning og utvikling er helt sentralt for å kunne være ett skritt foran fienden hele tiden. Det blir mer og mer viktig å ha det teknologiske forspranget, sier Thorvaldsen.

De neste årene mener han det vil bli viktig å binde domene mer sammen.

– For vår del i AVT-panelet, så vil vi blant annet fokusere på materialteknologi og finne nye materialer eller kombinasjoner av materialer som kan gi andre egenskaper, for å kunne utvikle nye løsninger. Ett slikt eksempel er såkalte metamaterialer som har flere ulike egenskaper enn det mer «tradisjonelle» materialer har, forteller han.

Toksikolog og forskningsleder Øyvind Voie ved avdeling Totalforsvar sitter i Human Factors and Medicine (HFM). Det er et panel med et så bredt nedslagsfelt at det er delt i to undergrupper.

– I den ene gruppen handler det om at personellet skal ha en helse som gjør at de kan gjennomføre oppdraget. Derfor ser vi både på forebyggende tiltak og det som glir over i sanitet. Det handler også om å beskytte soldaten fra kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusler. I den andre gruppen handler det om soldatens yteevne og samspillet med sosiale og teknologiske systemer, forklarer Voie.

I årene som kommer håper han vi vil kunne ser mer av den norske trekantmodellen også i Sto-samarbeidet.

– For å få frem teknologi som kan være nyttig er vi helt avhengig av tett samarbeid med industrien. Jeg tror det ville vært lurt å ha forsvarsrelatert industri med i panelene og møtene slik samarbeidet kan utvikles på en bedre måte. 

I tillegg til alle de ulike aktivitetene, som dybdestudier, symposier, spesialistmøter og workshops, eller utdannende aktiviteter i form av tekniske kurs og forelesningsserier, produseres det også over 100 rapporter i året.

Nato har derfor nylig frisket opp en komité som heter Knowledge and information management committee. Den fungerer som organ for kunnskapsorganiseringen i Nato. FFIs bibliotekar Karina Thorsen Wright ved avdeling Drift og støtte representerer Norge i dette arbeidet.

– Det handler i det store om lagring og gjenfinning av data. Det er jo kjempeviktig at forskerne kan finne den informasjonen de trenger og det er ikke alltid så lett i dag. Det er rett og slett behov for å modernisere disse systemene, forklarer Wright.

Forskningssjef Sigurd Glærum ved avdeling Strategiske analyser og fellessystemer jobber til daglig blant annet med støtte til Forsvarsdepartementet i langtidsplanleggingen. Han sitter også i panelet som heter System Analysis and Studies (SAS) som går ut på mye av det samme.

– Det er et bredt spekter av problemstillinger under panelet. Alt fra beslutningsstøtte på forskjellige nivåer, til vurdering av hybride trusler og hvordan anvende ny teknologi i operativ sammenheng, forteller Glærum.

I podkast-episoden kan du høre mer om FFIs deltakelse i Nato STO, både fra strategisk hold og fra noen av de som faktisk deltar.