Jubileumspodkast del 5: Datakraft ble smuglet inn med diplomatpost
FFI var pioneren innenfor datateknologi. Norges første elektroniske regnemaskin var så kostbar at den ble «smuglet inn» – for å unngå toll og avgifter.
I denne podkasten forteller FFI-medarbeider Jan Olav Langseth den pikante historien. En forsker med diplomatpass sørget for at maskinen Frederic – oppkalt etter Fredrik Møller, FFIs første direktør – ble skipet fra Manchester til Kjeller. Det skjedde uten at toll- og skattemyndighetene var klar over at innholdet i kassene skulle beskattes.
– Maskinen var ikke bare stor i volum og strømforbruk. Den kostet én million i datidens pengeverdi. Dette var ikke noe småtteri. Men jeg kan vel røpe at saken ble løst i minnelighet, sier Langseth.
Hele historien kan du høre i podkasten.
Trollmannen og læreguttene
Viktigere enn selve maskinene var likevel forskerne som tok dem i bruk.
– Han ble kalt trollmannen: Jan Garwick var den visjonære, eksentriske og brilliante FFI-forskeren som fant og ansporet mange læregutter i denne pionertida, forteller Jan Olav Langseth.
– Siden fikk disse læreguttene mye å si innenfor datateknologi og informatikk, både nasjonalt og internasjonalt. Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard møttes hos oss. Yngvar Lundh, Lars Monrad Krohn og Rolf Skår er like viktige.
De sistnevnte var med på å skape Norsk Data.
– Det var en etablering som gjorde til skamme alle uttalelsene – også fra norske fagfolk selv – om at det ikke var noen vits at Norge selv skulle utvikle datamaskiner.
Datamaskin av messing og bronse
Det var ikke mye hyllevare å velge mellom i begynnelsen. Derfor laget FFI regnemaskiner selv.
– Flere av maskinene var elektromekaniske. For selv Frederic kunne ikke hurtig nok løse de matematiske oppgavene som var involvert i å rette Terne-rakettene korrekt. Og Frederic hadde selvsagt heller ikke noe å gjøre på et fartøy.
Så dyktige folk ved verkstedet her satte sammen tannhjul og gir i messing og bronse, til det som ble en fungerende analog datamaskin til sjøs. Tenk hva slags presisjonsjobb det var!
Lyttet etter Sovjets propeller
Datakraften ved FFI ble som regel brukt til helt spesifikke formål.
– Som en del av det USA-støttede Bridge-programmet lagde vi signalbehandlingsmaskinen Lydia. Den var ikke programmerbar, men svært hurtig. Den skulle lete etter svake akustiske signaler i et hav – bokstavelig talt – av støy. Med den var det mulig å fange opp sovjetisk ubåttrafikk. Så lagde vi SAM. Det var en programmerbar maskin, primært utviklet for å analysere datamengdene fra Penguin-tester.
En videreføring av SAM ble brukt som regnemaskinen i artilleriets ildledningssystem Odin, også det utviklet ved FFI.
– Dette var på høyde med hva som helst som andre land hadde. Komponentene ble industrialisert av flere norske bedrifter.
Et råskinn for rommet
Langseth forteller om den siste store datamaskinen FFI laget.
– Den var et råskinn. En maskin skapt for å klare å prosessere data fra de helt nye radarsatellittene. Sammenhengen var at Norge fikk råderett over større havområder og disse satellittene ga nye muligheter.
Jarlsbergs hemmelighet
Etterretning og missilforskning var selvfølgelig blant områdene som krevde avansert regneteknologi. Men det fantes også mer kuriøse oppdrag, forteller Jan Olav Langseth.
– En av de første jobbene som ble gjort av datamaskiner på Kjeller – i dette tilfellet Frederic – var beregning av den kjemiske sammensetningen av Jarlsbergosten.
