Hvordan står det til med norske soldaters forsvarsvilje?
Forsvarsviljen blant de ukrainske soldatene trekkes frem som en viktig grunn til at krigen i Ukraina ikke går helt som Putin hadde sett for seg. En studie ved FFI ser nærmere på forsvarsviljen blant norske soldater.
I denne episoden av Ugradert snakker vi med seniorforsker Nina Hellum. Hun er sosialantropolog og er i gang med en studie av norske soldaters forsvarsvilje.
– Forsvarsvilje er et mangefasettert begrep, men handler jo mest om motivasjon til å kjempe for noe og for å forsvare noe. I min studie har jeg snakket med soldater, og spørsmålet er jo om de i ytterste konsekvens vil være villige til å ofre eller ta liv. Da er jo det naturlig å se på hva som gjør det verdt det for dem. Hvem eller hva gjør de det i så fall for?, spør Hellum.
Dette er spørsmål Hellum har stilt sine informanter under feltarbeid helt siden 2008. Fra og med 2017 ble det formelt med i intervjuguiden hennes og nå har dette blitt en egen studie. Hun er ikke i tvil om at det har vært en endring i soldatenes motivasjon.
– De første årene jeg spurte om dette, handlet svarene om det nære. At de gjorde det for kompisen i skyttergraven, kjæresten hjemme, eller mamma. Fra 2014 ble svarene i økende grad også basert på verdier. De gjorde det for Norge og våre demokratiske verdier, sier Hellum.
Studien inngår i FFIs prosjekt Propaganda, desinformasjon og påvirkning (C-SPI). Hellum er ikke i tvil om at påvirkningsoperasjoner kan påvirke hvordan vi forholder oss til lojalitet, tillit og vårt forhold til autoriteter. Derfor har hun også inkludert et sosiale medier aspekt i studien.

Hun viser til den pågående krigen i Ukraina og trekker fram eksempler på hvordan sosiale medier kan ha bidratt til å påvirke soldatenes forsvarsvilje.
– Ukraina har vært veldig gode på å bruke visse sosiale medier veldig bevisst for å øke en positiv innstilling blant soldater for å støtte opp under deres motstandskamp.
Hun viser også til et forsøk gjort av NRK Beta der det ble opprettet to identiske profiler på TikTok, der det eneste som skilte dem var at de var plassert på hver sin side av den russisk-ukrainske grensen. Det var helt tydelig at algoritmene styrte slik at de to egentlig helt identiske mennene fikk svært ulikt innhold i sin feed.
Hellum har også spurt tidligere informanter om krigen i Ukraina har endret deres motivasjon. Svarene viste at krigen egentlig ikke hadde noen stor betydning utover at noen kanskje hadde blitt enda mer bevisste.
– Dette henger jo sammen med at forsvarsviljen blant norske soldater allerede var veldig høy. Kanskje hadde vi fått andre svar dersom vi stilte samme spørsmål til sivilbefolkningen, men det har ikke jeg gjort, forklarer Hellum.
Selv om forsvarsviljen blant norske soldater er høy, er Hellum klar på at det finnes trusler mot denne viljen. Særlig negativ påvirkning av tilliten til myndighetene og til hverandre. Hun viser til at polarisering av samfunnet vil kunne bidra til at soldatene ikke lenger har en følelse av at vi har et felles prosjekt.
– Denne typen polarisering vet vi jo at det er ulike aktører som ønsker å se for å få en destabilisering av norske verdier og demokratiske prinsipper. Og da er jo sosiale medier et sentralt virkemiddel for å svekke norsk forsvarsvilje, forklarer hun.
I podkasten kan du høre mer om Nina Hellums studie på norske soldaters forsvarsvilje, flere eksempler fra påvirkning under krigen i Ukraina og hennes tanker om hvordan denne studien kan brukes av norske myndigheter til å styrke forsvarsviljen.