Hvordan står det til med den norske totalforsvarsviljen?

Ukraina-krigen viser oss at vi ikke kan ta for gitt at krigens folkerett respekteres av den aggressive part. Selv om de sivile aktørene har en viktig rolle i forsvaret av Norge, vet vi ikke med sikkerhet om de er klar over hvilke risikofylte oppgaver som forventes av dem i en uvant situasjon. Vil for eksempel en ubevæpnet sivil aktør – som kan bli et militært mål i en konflikt – være like motivert til å bidra sammenlignet med en soldat?

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er også en påminnelse om hvor viktig det er å ha et velfungerende totalforsvar som bidrar til en sterk forsvarsevne.

Ved avdeling Totalforsvar ved Forsvarets forskningsinstitutt forsker vi blant annet på hvilke tiltak som kan forbedre og effektivisere samarbeidet mellom norske totalforsvarsaktører. Det er her forsvarsvilje kommer inn i bildet. Vi kan ikke snakke om totalforsvarsevnen vår uten å ta hensyn til vår vilje og motivasjon til å forsvare Norge.

Hva er forsvarsvilje?

Etter Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014 har europeiske land vært opptatte av konsepter som «National Will to Fight» og «Societal Resilience». Disse begrepene ble igjen aktuelle da opprørsgruppen Taliban raskt tok over makten i Afghanistan etter at USA, Norge og andre Nato-land trakk seg ut i 2021. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen understreker samtidig viktigheten av forsvarsvilje. Forsvarssjefen roser blant annet ukrainernes forsvarsvilje og forsvarsevne i den pågående russiske invasjonen av Ukraina.

En rekke andre begreper har i tillegg blitt nevnt i forbindelse med Ukraina-krigen, slik som motstandsvilje, motstandskraft, kampvilje, kampmoral og offervilje.

Mener vi det samme når vi bruker de ulike begrepene til å forklare det vi ser? Er begrepene relevante for sivile aktører? Hvordan bør vi egentlig definere forsvarsvilje? En av kjerneoppgavene i mitt doktorgradsprosjekt er nettopp å teoretisk forankre forsvarsvilje i en totalforsvarskontekst.

Viktig forskning

En forutsetning for at totalforsvaret skal fungere er at de ulike aktørene stiller opp og kjenner sin rolle. Dette valget må forventes å skulle finne sted i en uoversiktlig og fremmedartet krisesituasjon preget av frykt og forvirring.

Det er også en av grunnene til at jeg skal måle forsvarsviljen blant et større utvalg av norske totalforsvarsaktører. Resultatene fra analysene vil danne utgangspunktet for en videre diskusjon med en rekke ledere i totalforsvaret.

På denne måten kan vi opparbeide mer kunnskap om årsakene bak ulike nivåer av forsvarsvilje, og hvordan vi kan iverksette gode tiltak framover for å gjøre totalforsvaret mer effektivt.

Håndtering av kriser og krig krever både motivasjon og utholdenhet over tid. Det er derfor viktig at vi avdekker hvilke faktorer som påvirker totalforsvarsaktørenes vilje til å bidra til samfunnet, og at vi styrker vår felles forståelse av totalforsvaret. Jeg håper at mitt doktorgradsprosjekt kan bidra inn i dette arbeidet.