Veien til Mars er brolagt med tester
Ferden ut i verdensrommet er lang og hard for enhver liten del som skal være med et Nasa-prosjekt.
Nede i en kjeller på Kjeller er det isende kaldt. Mye kaldere enn en vinterdag på jorda, faktisk hele minus 125 grader celsius. Plutselig svinger temperaturen 235 grader opp. Det blir like varmt som det i teorien kan bli nær energikilden til et kjøretøy som er laget for å kjøre for seg selv på fremmede planeter.
Temperaturen svinger inne i et klimakammer. Det er en maskin som ser ut som et stort kjøleskap med blå dør. Inne i den er det et rom med plass til utstyret som forskerne ved Forsvarets forskningsinstitutt tester: en signalkabel som er loddet til et kretskort. Dette skal være en del av radarinstrumentet Rimfax. Det skal reise drøyt 60 millioner kilometer gjennom vårt solsystem, over til neste planet.
Hva skjuler seg på Mars?
Der skal Rimfax utforske hva som skjuler seg under overflaten på Mars. Den får plass om bord på Nasas rover "Perceveranse". Det er et kjøretøy med spesialiserte instrumenter som skal finne ut om det har vært liv på Mars. Rimfax er ett av sju instrumenter som skal ombord på roveren. Det er det eneste norske bidraget til Nasas Mars-ekspedisjon, og det blir laget av FFI.
Rimfax er en georadar. FFI utviklet egentlig georadarer for at Forsvaret skulle kunne se gjennom vegger og ned i bakken, for eksempel for å identifisere mulige eksplosiver og nedgravde miner. Den typen teknologi kan også brukes til arkeologi og til å forske på snøskred. På Mars skal romversjonen Rimfax se ned i bakken og undersøke geologien flere meter under overflaten.
Før Rimfax-radaren er klar for romferd, må den gjennom mange tester. Den har allerede vært testet under kalde forhold på en snøscooterslede på Svalbard.
Ingen tilfeldigheter med Nasa
Nasa sender roveren til Mars i 2020 hvis alt går etter planen. Planen er rigid. Den må forskerne følge til punkt og prikke hvis deres radar skal bli godkjent. De samarbeider tett med Nasa for å få det til.
– Vi har en sjekkliste på nesten 300 punkter som vi må følge og sjekke og krysse av dersom vi har avvik på ting som ikke er som de skal i klimakammertesten, sier sjefsforsker Tor Berger, og blar gjennom listen for klimakammertesten.
Han står nede i kjelleren foran kammeret og forklarer hva som har skjedd der inne de siste tolv timene.
– Den har stått i to timer på minus 125 grader og gått opp til 110 grader og stått der i to timer, og slik har den endret temperatur tre ganger. Underveis har vi målt hvordan loddingen virker under de ekstreme temperaturene.
En lang vei å teste
Nå skal forskerne måle på laben og se etter ytre skader eller kondensering. De skal ta bilder og se om alt fungerer som det bør. Loddingen de undersøker må gjennom så mange tester fordi FFI ikke har laget en slik lodding som skal sendes ut i rommet før. Forskerne må være helt sikre på at den tåler mange døgn i det ekstreme klimaet på Mars. De må også vite at den tåler g-kreftene i akselerasjonen den utsettes for under utskyting og at den tåler sjokket den får når den lander.
Disse klimakammertestene av loddingen er et første steg i en lang serie med uttestinger. En testmodell av radaren gjennom temperatursvingninger, sjokk og vibrasjoner. Da blir den virkelig utsatt for verdensrommets ekstreme støt, risting, temperaturvariasjoner og andre ubehageligheter. Deretter skal den virkelige radaren, som kalles flight model, testes på nytt før den endelig får reise ut i verdensrommet i 2020.