To bøker til topps i FFIs forskerkåring
Hvilken virkning har egentlig et våpen? Og hvem var han, den avdøde ideologen bak jihadismen?

To fagbøker med vidt forskjellig innhold gikk til topps da Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kåret fjorårets beste forskningsformidling.
Hvorfor er den ikke blitt utgitt for lenge siden?
I boka «Våpenvirkninger» kan leserne sette seg inn i alt fra miltbrann til tungmetallpanser. Boka tar for seg så vel krutt som elektromagnetiske våpen – alt for å gi en grunnleggende forståelse av hva bruken av ulike våpen kan innebære. Boka er skrevet av en gruppe forskere ved FFI og er laget i samarbeid med for Forsvarsbygg, med militært personell som målgruppe.
Juryens eneste innvending mot boka var: «Hvorfor er den ikke blitt utgitt for lenge siden?». For også tidligere har slike beskrivelser vært tilgjengelige. De har bare vært altfor tekniske. Her har forfatterne lagt stor vekt på at enhver skal kunne lese og forstå innholdet.
Fremmedkrigernes far
Forsker Thomas Hegghammer har høstet stor anerkjennelse for boka “The Caravan: Abdallah Azzam and the Rise of Global Jihad”. Abdallah Azzam ble født i 1941 og drept av en bilbombe i Pakistan i 1989. Azzam er en av de mest innflytelsesrike ideologene i jihadismens historie. Han var og sentral i mobiliseringen av arabiske fremmedkrigere i Afghanistan på 80-tallet.
Azzam var også den første religiøst lærde som argumenterte for at det å bli fremmedkriger er en individuell, religiøs plikt. I ettertid har både moderate og radikale fløyer innen jihadist-bevegelsen brukt Azzams lære til inntekt for sine holdninger. Hegghammer brukte flere år på den internasjonalt kritikerroste boka. Jakten på kilder har ført ham til alle steder Azzam bodde.
Fem klasser
FFI er en av Norges største forskningsinstitusjoner. Det gir rom for en egen kåring av den beste formidlingen. I 2020 ble fem klasser vurdert, der de to nevnte bøkene delte prisen i klassen «beste fagbok». I tillegg kårer FFI beste rapport, beste fagpublikasjon og beste publikasjon rettet mot allmennheten. Kåringen har også en åpen klasse.
Veldig aktuelt
Vinneren i klassen for publikasjoner rettet mot allmennheten var svært aktuell: Artikkelen «Ammoniumnitrats uforutsigbare eksplosivitet – Hundre år med gigantiske eksplosjonsulykker» av Tor Erik Kristensen ble publisert kort tid etter at havnelageret i Beirut eksploderte i august 2020, med hundrevis av døde og enorme materielle skader.
Ammoniumnitrat er en viktig komponent i gjødsel, og blir også brukt i eksplosiver. Forskeren stilte spørsmålet: «Hvorfor skjer det gang på gang alvorlige hendelser med dette stoffet?». Hendelsen i Beirut ble analysert i artikkelen.
Politisk debatt
«Beste FFI-rapport» ble tildelt forskerne bak «Hvordan skape økonomisk handlingsrom i den nye langtidsplanen?», med Sverre Kvalvik som ansvarlig. Rapporten er en lettlest innføring i temaet. Den går rett inn i den politiske debatten om Forsvaret, og har derfor stor effekt i sektoren. Funnene og anbefalingene har fått bred tilslutning. De ligger i all hovedsak til grunn for sektorens planer og ambisjoner for modernisering i de kommende fire årene. Rapporten konkluderer med at det er et potensial for forsvarsinnsparinger på mellom 1,6 og 3 milliarder kroner i året.
Hva gjør Jordan riktig?
«Beste fagpublikasjon» ble «When Conflicts Do Not Overspill: The Case of Jordan». Forskerne Petter Nesser og Henrik Gråtrud så nærmere på et spesielt fenomen ved Jordan: Landet har en svak økonomi, grenser til land med borgerkrig (Syria og Irak), har et omfattende flyktningproblem og huser et antatt stort antall jihadister. Hvordan kan det likevel ha seg at landet ikke opplever mange terrorhandlinger fra disse?
Batterier viktige
Åpen klasse skal oppmuntre formidlingsarbeid som ikke hører hjemme i de andre klassene. I 2020 gikk prisen til FFIs strømforsyningsgruppe. Batterier er en viktig komponent i strømforsyningen til Forsvarets systemer, fra soldatutrustning til neste generasjon ubåter. Industrien og private brukere har også gjort seg avhengig av batterier, spesielt av litium-ion-typen.
Gjennom Norsk forum for batterisikkerhet har FFIs strømforsyningsgruppe drevet forskningsformidling og sikkerhetsarbeid i 13 år. Forumet ble opprettet i 2007, etter et langt og fruktbart samarbeid mellom industrien og FFI. Strømforsyningsgruppa ved FFI har hele tiden ledet dette arbeidet.
Fortjent oppmerksomhet
FFIs formidlingspriser skal bidra til oppmerksomhet rundt god forskning.
– Å produsere verdensledende og banebrytende kunnskap er ikke nok. Kunnskapen må formidles på riktig måte til riktig målgruppe for at den skal kunne bidra til ønskede effekter. FFIs kommunikasjonspriser er svært viktig for å stimulere til nettopp det.
Det sier Odd-Harald Hagen, generalmajor og sjef for Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet. Han har sittet i juryen de siste fire årene. Hagen legger til:
– At også formidlingsevnen til instituttets utmerkede forskere holder høyeste nivå er noe vi gleder oss over.