Ratatosk gir oss nye havbunndata
FFIs nyeste forskningshjelper er en ubemannet overflatefarkost som heter Ratatosk. Navnet står med store bokstaver på skroget. Det har fått mange til å lure på hva dette handler om.
Svaret finnes i norrøn mytologi: Ratatosk er ekornet som flyr opp og ned langs asketreet Yggdrasil, for å formidle beskjeder og sladder mellom ørnen Vidofnir i toppen og ormen Nidhogg ved trerota.
– Vår Ratatosk skal også være på farten hele tida, sier Håvard Austad.
Han er forsker ved FFI i Horten, og koordinator for fartøyet. Han forklarer navnevalget slik:
– FFI har fra før større selvgående enheter, som vi har kalt Odin og Frigg. Undervannsfarkosten Hugin, som FFI var med på å utvikle, er del av samme tankegang. Men denne er så liten at vi ikke syntes vi kunne gi den gudenavn.
Første tokt
Ratatosk er en Unmanned Surface Vehicle (USV), altså et ubemannet overflatefartøy. Den har nå i sommer vært på sitt første tokt med «H.U. Sverdrup II», som er FFIs forskningsskip. I over to døgn i strekk kartla Ratatosk havbunnen i et eget område, mens moderskipet opererte i et annet.
Det er også poenget med anskaffelsen: Ratatosk kan fjernstyres manuelt, eller kjøre i programmerte ruter. I begge tilfeller kan det bidra med mer bunndata enn det som er mulig med forskningsskipet alene.
– Det er en ny måte å kartlegge på. På det første toktet brukte Ratatosk og Sverdrup forskjellige typer ekkolodd, som utfylte hverandre. Bare radiorekkevidden begrenset operasjonsområdet fartøyene imellom, forteller Austad.
Høyoppløselig navigasjon
I tillegg til ekkoloddet EM 2040 fra Kongsberg har Ratatosk et høyoppløselig navigasjonssystem, og et kamera som lar operatøren følge med i det som skjer. Skjermbildet gir operatøren følelsen av å sitte om bord.
Havbunnskartlegging heter på fagspråket batymetri. Det har i mange år vært en sentral oppgave for FFIs fartøyer.
– Denne måten å kartlegge havbunnen på vil definitivt effektivisere datainnsamlingen. Samtidig høster vi verdifull erfaring med bruk av kommersielt tilgjengelige USV-er, sier Håvard Austad.
Ratatosk er en Mariner MK2, en av flere USV-modeller som trondheimsbedriften Maritime Robotics leverer. I realiteten er den en synkefri plastbåt som kan gjøre opptil 25 knop, avhengig av nyttelasten. Den har både dieselmotor og mulighet for elektrisk framdrift. Det knappe seks meter lange skroget veier oppunder to tonn.
Samler kunnskap
Akkurat som i mytologien smetter FFIs fartøy rundt for å samle og formidle kunnskap. Men i motsetning til det norrøne ekornet farer ikke dagens Ratatosk med sladder. Her er det håndfaste data som gjelder.
Kulingtest mangler
Ratatosk-testene i sommer har skjedd på stort sett rolig hav. Forskerne har ikke fått sjekket hvor gode data et så pass lite fartøy kan levere når det beveger seg i bølger og kuling.
– Erfaringen i alle slike tester er likevel at det blir en del armer og bein og frustrasjoner. Det er alltid noe som ikke virker helt som det skal, sier Håvard Austad.
– Når vi fikk kjøre Ratatosk i to døgn ble likevel en stor milepæl oppnådd. Nå fortsetter arbeidet med å se hvordan en slik USV kan bidra til å kartlegge havets bunn enda mer effektivt.
