Norske forskere lærer førerløse båter sjøvett
Norge kan bli verdensledende innen autonomi og kunstig intelligens på sjøen, mener FFI-direktør John-Mikal Størdal.
– Nå har vi satt båten i autonom modus, så nå styrer den seg selv, forklarer sjefsforsker Trym Haavardsholm.
På fjorden rett utenfor holder FFIs forskningsbåt Odin stø kurs mot en hvit fritidsbåt.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen følger spent med inne på land. Sammen med medlemmene i det norske mobilitets- og teknologirådet er han invitert for å se den siste utviklingen innen norsk autonomiforskning. Klarer datamaskinene som styrer båten å oppfatte situasjonen og unngå kollisjon?
Teknologisk revolusjon
Det er to år siden FFI kjøpte inn Odin for å teste ut kunstig intelligens og autonomi på båter. Det første forskerne gjorde var å feste sensorer på båten slik at den kan oppfatte hva som skjer rund seg.
Så lærte de båten å oppdage og manøvrere utenom stillestående hindringer som bøyer og skjær. Det siste halve året har forskerne gått et steg videre for å lære båten å manøvrere på egenhånd blant andre båter – kort fortalt å følge sjøvettreglene.
Det var det som ble demonstrert for Norges «teknoelite» i Horten onsdag denne uken.
Biler og båter med samme hjerne
FFI har allerede 20 års erfaring med autonomi. «Hjernen» som styrer Odin (også kalt HAL - Hybrid autonomy layer) og ble først brukt i Hugin, en autonom miniubåt utviklet av FFI, Statoil og Kongsberg Maritime.
Ubåten er blitt en kommersiell suksess, og er blitt solgt til en rekke land. Den brukes blant annet til undervannskartlegging og minerydding. Autonomirammeverket fra Hugin blir nå videreutviklet av FFI for å fungere på overflatefartøy, droner i luften og kjøretøy på land.
Skal lære seg å skille mellom båter
HAL tar beslutninger basert på informasjonen den får fra sensorer. Forskerne legger ikke skjul på at det er en vei å gå før vi er sikre på at systemene på egen hånd kan håndtere alle mulige utfordringer det kan møte på sjøen.
– Foreløpig utvikler og tester vi algoritmer som gjør at båten håndterer hindringer og enkeltsituasjoner med møtende skipstrafikk, enten den andre båten følger «trafikkreglene» eller ikke. Den styrer også unna grunner, forklarer forsker Aleksandr Simonsen.
– Litt mer komplisert blir det selvsagt å lage et system der båten tar riktig beslutning hvis det er 20 fartøyer som beveger seg i ulike retninger i umiddelbar nærhet når den skal fra A til B. Men det er ikke umulig. Det er det Tesla nå gjør når de gir bilene autopilot, men ber oss om å ha hendene på rattet. De bruker oss som «forsøkskaniner» for å teste ut og lære opp systemet gjennom å prøve det i situasjoner som oppstår ved å kjøre mange millioner kilometer.
FFIs testbåt Odin bruker radar og lidar (laserscanner) for å se omgivelsene. Men båten er foreløpig ikke i stand til å se forskjell på en bøye, en svømmer, en sjøfugl eller en kajakk.
– Men når vi også tar i bruk kameraer på båten, vil den kunne se forskjell på objekter, og også kunne forstå hva slags båt det er den møter. Teknologien som kjenner igjen objekter i bilder blir stadig mer avansert, sier Haavardsholm.
Vil skape trygghet
Men hva skjedde med Odin og den hvite fritidsbåten som hold på å kollidere? I kulissene sto det selvsagt forskere klare med hånden på den røde knappen, i tilfelle Odin ikke styrte unna. Men det gikk fint denne gangen også.
Så gjenstår det å se hvor lang tid det tar å utvikle en førerløs båt som kan styre trygt over fjorden, for eksempel under Færderseilasen.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen virket fornøyd med det han så.
– Dette er spennende teknologi som vil komme både Forsvaret og sivilsamfunnet til nytte. Så ser vi jo at det er langt fram til praktisk bruk, men slike demonstrasjoner som dette gir perspektiver på hva som er mulig å få til. Det som blir den største utfordringen, i tillegg til å løse de teknologiske utfordringene, blir å gjøre folk trygge på systemene, sa Solvik-Olsen etter demonstrasjonen.
– Vi er et lite land, men det kan faktisk være en fordel, fordi det er lettere for oss å innføre og ta i bruk systemene tidlig.
Sjøfartsnasjonen Norge
FFI har startet et eget autonomiprosjekt for å følge med på den teknologiske utviklingen.
– Det vi ser med kunstig intelligens og autonomi er som en teknologisk revolusjon. Det som for få år siden var science fiction, er nå få år unna å skje, sier FFI-direktør John-Mikal Størdal. Han ble nylig utnevnt til å lede et ekspertutvalg som skal gi regjeringen råd om framtidens teknologi og transportinfrastruktur.
– Vi ved FFI har som oppgave å følge med på utviklingen innen autonomi, men jeg mener at vi på noen utvalgte områder også kan være med på å skape utviklingen, sier Størdal.
Andre Pettersen leder FFIs autonomiprosjekt. Han mener det er innenfor sjøfart Norge har størst mulighet til å ta en lederrolle.
– Vi har et fortrinn og ligger allerede langt fremme på dette området. Maritim næring trenger et teknologiskifte. Hvis vi står på og legger ressurser i forskning og utvikling, kan vi bli verdensledende. Men det krever langsiktighet, mot og finansiering. Vi er klare for å være med, avslutter Pettersen.
