Ny FFI-rapport avdekker falske nettaviser
I en ny rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt avdekkes et globalt nettverk med 443 falske nettaviser på 32 språk. 14 av de falske nettavisene utgir seg for å være norske.
I den engelskspråklige FFI-rapporten «Two layers of fog – anonymous Norwegian websites linking to Russian-affiliated domains» forsøkte forskerne å finne anonyme norske nettsteder som lenker til russisk-tilknyttede kilder. Slik kom de på sporet av de falske nettavisene. Disse knyttes imidlertid ikke til Russland, men beskrives i rapporten fordi de opptrer anonymt, bruker falske reportere og auto-kopierer og auto-oversetter artikler fra andre kilder som de så presenterer som sine egne.
Unik utforskende studie
Rapporten er resultatet av en utforskende studie gjennomført av FFI i samarbeid med analysebyråene Analyse & Tall og Common Consultancy for å undersøke mulig skjult russisk påvirkning på norsk.
– Det russiske påvirkningsnettverket består av flere tusen tilsynelatende legitime nettaviser og nettsteder, på mange språk. De fleste har skjult sin tilknytning til Russland for å framstå som troverdige kilder. Om et norsk nettsted lenker til disse, er det både lov og beskyttet av ytringsfriheten. Dersom noen gjør det anonymt kan det imidlertid være interessant å se nærmere på dem, sier forsker og spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen.
Det var ingen entydige funn som avdekket russiske stedfortreder-sider på norsk, såkalt proxy-sider. Imidlertid var det noe annet som skulle vise seg å bli studiens viktigste oppdagelse.
Knyttes ikke til Russland
De falske norske nettavisene ble avdekket fordi to av dem har delt lenker til russisk-tilknyttede kilder. Ved å undersøke disse nærmere fant forskerne ut at de tilhører et globalt nettverk, men knytter ikke dette til Russland.
– Vi fant dem fordi de hadde delt noen få lenker til russiske kilder. Vi har likevel ingen grunn til å mene at de er tilknyttet Russland av den grunn. Motivet ser ut til å være å tjene penger gjennom annonsering og salg av tilsynelatende redaksjonell omtale. Vi beskriver dem i rapporten for å bidra til økt forståelse for kildekritikk og styrket digital kompetanse, sier Sivertsen.
Oppgir ikke eier
De 443 falske nettavisene, inkludert de 14 norske, har sammenfallende utseende og flere fellestrekk. De utgir seg for å være redaksjonelle nettaviser, men oppgir ikke hvem som eier dem. Journalistene har falske navn og profilbilder. De kopierer artikler fra andre kilder som de oversetter til ulike språk og presenterer som sine egne. I tillegg selger de falsk redaksjonell omtale og innholdsplassering til tredjeparter. Den eneste kontaktinformasjonen til nettstedene er to ulike gmail-adresser. I rapporten omtales to andre norske, anonyme nettsteder som også bruker tilsvarende virkemidler, men som ikke kobles til dette globale nettverket.
– Det er åpenbart et problem med nettsteder som framstiller seg som legitime nettaviser, men som opptrer anonymt, bruker falske reportere og plagierer og selger innhold. Det som gjør dette større nettverket spesielt problematisk er at det i tillegg representerer en etablert, global infrastruktur som både statlige og ikke-statlige aktører potensielt kan bruke til skjult påvirkning – på 32 språk. For noen dollar kan en helt anonymt kjøpe plassering av det som ser ut som redaksjonelle nyhetssaker skrevet av journalister. Alt er falskt, sier Sivertsen.
Fire dypdykk
I rapporten analyseres og beskrives fire anonyme, norske nettsteder som alle opptrer inautentisk. To av dem knyttes til det globale nettverket. Alle de fire nettstedene ble kontaktet av forskerne i forbindelse med studien. Bare det ene svarte. Deler av korrespondansen er gjengitt i rapporten.
– Basert på funnene våre konkluderer vi med at det russiske påvirkningsnettverket ikke har et fotfeste i Norge gjennom anonyme norske nettsteder som deler lenker til russisk-tilknyttede kilder. Det er imidlertid andre måter nettverket kan operere i Norge på, for eksempel ved å skrive og dele artikler og innhold uten å lenke til de kjente russisk-tilknyttede kildene. Siden vi kun har undersøkt lenkedeling, vil vi ikke fange opp eventuelle slike, sier Sivertsen.
Eskil Grendahl Sivertsens medforfattere er Håvard Lundberg, Thomas Albrechtsen, Aylin Dursun og Sofus Hegner.