Hvordan kan vi beskytte oss mot farlige stoffer?
Siden 2016 har Norge ledet en Nato-studie om hvordan vi kan beskytte oss mot farlige stoffer – såkalte CBRN-trusler. I dag legges en ugradert oppsummering av arbeidet fram.
CBRN er en forkortelse for kjemiske (C), biologiske (B), radiologiske (R) og kjernefysiske (N) trusler og farer. Det dreier seg altså om alt fra virus og mikroorganismer til kjemiske stridsmidler og giftstoffer.
– Det er tre hovedlærdommer vi sitter igjen med etter denne langtidsstudien, forteller forskningsdirektør Janet M. Blatny ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
- Arbeidet med CBRN må være en del av den helhetlige forsvarsplanleggingen og kapabilitetsutviklingen i Norge og Nato.
- Vi må forvente at det dukker opp nye CBRN-trusler på grunn av teknologiutvikling og fordi internasjonale konvensjoner ikke nødvendigvis etterleves.
- Teknologiutviklingen som gir oss nye trusler vil også gjøre det mulig å utvikle nye vernetiltak, nye treningsmetoder og bedre påvisningsmetoder.
Kan ramme både sivile og militære
Studien tar i hovedsak for seg tilsiktede CBRN-hendelser (terror, sabotasje, væpnet konflikt og krig), men omhandler også ulykker og utilsiktede hendelser.
Forskerne mener vi må forberede oss på at CBRN-midler kan bli brukt både mot militære og sivile mål. De advarer også om at angrep og tilsiktede handlinger kan skje selv om det ikke er noen uttalt krig eller væpnet konflikt på gang.
– Vi kan ikke basere oss på at gjeldende internasjonale konvensjoner vil bli fulgt av alle potensielle motstandere. For Nato vil det være viktig å jobbe med å utvikle bedre systemer for å oppdage angrep og hendelser, sier Blatny.
– Vi må også jobbe videre med å utvikle fysisk beskyttelse og medisinske mottiltak mot CBRN-trusler. Sist men ikke minst er farehåndtering viktig: vi må vite hvordan vi kan håndtere en situasjon og rense utstyr og omgivelser hvis et område blir forurenset. For å få til dette må forskere samarbeide på tvers av fag og landegrenser, mener Blatny.
– Vi kan ikke basere oss på at gjeldende internasjonale konvensjoner vil bli fulgt av alle potensielle motstandere.
Ny teknologi kan hjelpe oss
Rapporten tar for seg en rekke vitenskapelig og teknologiske trender som kan få betydning. Blant annet digitalisering, nanoteknologi, kunstig intelligens og syntetisk biologi.
Forskerne ser for seg nettverk med sensorer som gir oss bedre situasjonsforståelse og gjør at vi oppdager angrep og hendelser tidlig. Det kan være sensorer som plasseres der store folkemengder ferdes, eller på klær og soldatutrustning.
– For å avdekke og stoppe potensielle trusler må vi være oppdatert på fremvoksende og banebrytende teknologier. Det vil også være viktig med gode laboratorier som kan identifisere nye trusselstoffer og avdekke hvor de kommer fra, sier Blatny.
Ny teknologi kan også gi oss kostnadseffektive treningsmetoder og hjelpe oss med å utvikle nye modeller for farehåndtering, understreker Blatny.
Norsk ledergruppe
Arbeidet med studien har vært en omfattende laginnsats med bidrag fra elleve Nato-land. Studiens ledelse har bestått av forskningsdirektør Janet M. Blatny og FFI forskerne Leif Haldor Bjerkeseth og Thor Engøy. Bjørn Pedersen fra FFI har ledet arbeidet om farehåndtering i NATO studien. I tillegg har et titall andre forskere fra FFIs CBRN miljø vært involvert i arbeidet.
