FFIs Hanne Bjørk er en av Norges 50 fremste teknologikvinner
Forskningsdirektør Hanne Bjørk er kåret til en av Norges 50 fremste teknologikvinner. Kåringen er gjort i regi av Abelia og ODA-Nettverket. For sjette år på rad vil de løfte fram både talenter og etablerte kvinner i teknologiske miljøer.
I snart fem år har Bjørk vært forskningsdirektør ved FFIs avdeling Innovasjon og industriutvikling.
Nå er hun valgt ut som ett av 50 forbilder. De utvalgte er med på å inspirere flere kvinner til å velge utdanning og yrker innenfor realfag og teknologi. I år mottok juryen over tusen nominasjoner.
På denne siden kan du lese mer om kåringen og juryens begrunnelser.
Hanne Bjørk har de siste femten årene hatt ulike lederstillinger i offentlig og privat sektor. Hun har arbeidet ved FFI i totalt seksten år, herav ti år med lederansvar. Hun har også ledet Statskrafts forsknings- og utviklingsavdeling innenfor fornybar energi i fem år. Rygge-bosatte Bjørk studerte til sivilingeniør i Trondheim. Faget var industriell matematikk. Hun har også en master i Management Science fra England.
En hyggelig anerkjennelse
– Hva betyr denne utmerkelsen for deg?
– Jeg ser på dette som en veldig hyggelig anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort ved FFI de siste årene, med å formidle og videreutvikle FFIs stolte historie innenfor innovasjon, teknologi- og industriutvikling.
Bjørk arbeider i dag med avansert forsvarsteknologi. Hun er spesielt opptatt av å utforske potensialet i hvordan nye framvoksende teknologier kan utnyttes for militære anvendelser. FFI har som mål å styrke seg enda mer på områder som stordata, kunstig intelligens, autonome plattformer og sensorer.
Andelen må opp
Bjørks arbeidsplass er samtidig et av de norske forskningsmiljøene med lavest kvinneandel.
– Hva kan du gjøre for å få flere kvinner til å gå i din retning?
– Jeg har jobbet målrettet for å få rekruttert flere kvinner og mer mangfold til den avdelingen jeg har bygd opp ved FFI de siste fire årene. Vi har fått flere kvinner inn i lederroller på avdelingen. Jeg vil fortsette å jobbe for å øke denne andelen. Min erfaring er at kvinner i større grad enn menn må overtales og overbevises om at de er gode nok. Det kjenner jeg meg igjen i selv også.
– Derfor ønsker jeg meg et eget lederutviklingsprogram ved FFI, rettet mot å få flere kvinner inn i lederstillinger. Det er mye forskning som viser at menn ofte velger menn i rekruttering og lederseleksjon. Kulturen i en ledergruppe dominert av menn er vanskeligere å endre, så lenge kvinner er i mindretall. Derfor er et mål om 50/50 viktig også ved FFI. Først da vil det reelt sett være like muligheter for begge kjønn. Jeg er sikker på at vi da også blir en mer attraktiv arbeidsgiver for nye kvinnelige teknologer og ledere.
Tre forbilder
– Hvorfor er dette temaet så viktig for deg?
– Jeg har hatt tre sterke kvinner rundt meg i oppveksten. Alle har vært viktige rollemodeller for meg gjennom livet. Ingen av dem fikk anledning til å ta høyere utdanning, slik jeg fikk, forteller Bjørk og fortsetter:
– Min mor var hele sitt liv opptatt av likestilling og kvinners muligheter for å ta utdanning. Det var mye fordi hun selv ikke fikk anledning til å fortsette med studier etter realskolen. Jeg husker også første gangen jeg fikk se karakterboka til mormor, fra det som het framhaldsskolen.
– Hun hadde «Særdeles godt» i alle fag, unntatt i heimkunnskap. Der hadde hun «Meget godt». Det var et paradoks for meg at hun da var hjemmeværende husmor på et lite småbruk hele sitt liv. Verken bestemødrene mine eller min mor lever i dag, men jeg vet de ville vært stolte om de hadde vært her. De har inspirert meg til å utnytte potensialet mitt, og til å gripe mulighetene jeg har fått underveis i livet.
Utdannelse gir grunnlaget
– Derfor har vært viktig for meg å forvalte de mulighetene jeg selv har fått på en god måte, reflekterer hun.
– Jeg har sett mange eksempler på hvor viktig utdanning og jobb er for kvinners selvstendighet, selvfølelse og uavhengighet. For meg har utdannelsen som sivilingeniør gitt meg en trygghet til å takke ja til nye og krevende jobber.
Kvinnelige teknologer trengs
– Formålet med årets kåring er å motivere flere kvinner og jenter til å ta en teknologisk utdanning, og til å søke seg til teknologiyrker. Det brenner du for?
– Den sikkerhetspolitiske og teknologiske utviklingen, sammen med alvorlige følger av klimaendringer, innebærer at vi står overfor en grunnleggende omstilling av samfunnet framover. Skal vi få mer bærekraftige og miljøvennlige samfunn vil evnen til å utvikle og utnytte teknologi være avgjørende for å lykkes. Alle disse feltene er samtidig potensielle kilder til konflikt og krig i verden.
– Et eksempel ser vi nå: Mangelen på fornybar energiproduksjon og manglende beredskap i forsyningssikkerhet i Europa. Sikkerhetspolitisk kommer dette til syne i krigen i Ukraina. Skal vi lykkes trenger både Norge og verden mer kompetanse innenfor realfag og teknologi. Vi må ha tverrfaglighet og mangfold. Det vil hjelpe oss til å finne radikalt nye og innovative løsninger på mange av problemene vi møter.
Likestilling fortsatt viktig
Det er ikke tilfeldig at kåringen av Norges 50 fremste teknologikvinner offentliggjøres på kvinnedagen, 8. mars.
– Denne dagen er viktig for meg. Den handler om den grunnleggende retten kvinner bør ha til å ta utdanning og til å gjøre karriere på like vilkår som menn. Det er fortsatt ikke en realitet i store deler av verden. Vi har en vei å gå i Norge også, mener Hanne Bjørk.
Prisvinnerne og andre inviterte vil feire kåringen med en paneldebatt i Oslo, med ledere fra næringslivet, akademia, fagforeninger og politikken.
