Kvinner forsker på alle felt ved FFI
11. februar er en spesiell dag i året, også for FFI: Det er den internasjonale dagen for kvinner og jenter innenfor forskning.
Vi satte noen av forskerne og vitenskapelige medarbeiderne stevne. Hva arbeider disse kvinnene med? Og hvordan havnet de ved Forsvarets forskningsinstitutt?
Eina, Hege, Hilde, Marie og Vårin er enige om én ting: Å bidra til forskningen ved FFI er både spennende og utfordrende.
De representerer FFIs fem forskningsavdelinger. I det daglige har de derfor helt forskjellige oppgaver. Å arbeide ved Forsvarets sentrale forskningsinstitusjon handler om alt fra menneskelig yteevne til missiler og kunstig intelligens.
Hvordan fjerne barrierer
Hilde Kristin Teien forteller om da hun begynte å jobbe ved FFI sommeren 1997. Den gangen var det bare sju kvinner på avdelingen hun ble ansatt i.
– Nå jobber jeg ved en avdeling hvor det er 50/50. For meg spiller det liten rolle om jeg jobber i team med overtall av menn eller kvinner, det er mer personligheten til dem jeg jobber sammen med som har betydning.
Marie Hardine Dahl har grublet litt på spørsmålet om kvinneandelen.
– La meg ramme inn svaret i en tankerekke: Hvordan kan forskningsmiljøer bidra til å fjerne barrierer? «Kvinne ved FFI» leder meg til å tenke at det er noe annerledes i arbeidshverdagen for meg. For meg er ikke det et referansepunkt. Det handler om et felles ansvar for å bidra til likestilling. Forskjellsbehandling oppstår nettopp ved kategorisering og overgeneralisering. Jo nærere vi er i en sosial gruppe, jo flere nyanser får vi. Jo mer vi distanserer oss fra gruppa, jo færre nyanser. Det skaper igjen gruppetilhørighet og barrierer. Vi skal erkjenne at det er forskjeller på kvinner og menn, og at det kan være forskjell på muligheter i arbeidslivet. Men i stedet for å legge vekt på forskjeller kan en se på likhetene. I jobben min ved FFI er det ingen grunn til å understreke forskjeller på kvinner og menn. Her tenker jeg først og fremst på meg selv som forskningsleder, og det er en jobb jeg trives godt i. Jeg har gode kolleger av begge kjønn. Jeg føler meg veldig godt mottatt av dem jeg har rukket å treffe så langt.
Vårin Alme sier hun ikke tenker så mye på det å være forsker og kvinne:
– Jeg mener det er et sunnhetstegn i jobben min. Jeg er heldig som er del av et veldig godt og hyggelig fagmiljø som jeg opplever som veldig åpent og inkluderende.
Hege Kristin Jødahl er enig:
– Det er veldig bra å være kvinne ved FFI, det sier seg jo selv siden jeg nå har vært her i 28 år! Det er et inkluderende miljø hvor alle respekterer hverandre, og hvor kvinner får de samme mulighetene som menn.
Eina Bergem Jørgensen mener at en økning av kvinneandelen handler om at ting må gjøres tidlig.
– Det kan starte med å oppfordre barn og unge til nysgjerrighet og spre realfagsentusiasme. I tillegg er det nok bra å vise fram variasjonen av hvem forskere er, for å bryte ned stereotypier som kan få folk til å tro at forskning ikke er for dem.
Eina Bergem Jørgensen, forsker ved avdeling Sensor- og overvåkningssystemer: – Vi arbeider med analyse av data fra ulike sensorer, og ser blant annet på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å automatisere og assistere overvåkning og gi god situasjonsforståelse. FFI var et av stedene jeg hadde i kikkerten under studietiden. Da jeg holdt på å fullføre masteren min sommeren 2021, kom jeg over en stillingsutlysning som passet godt med min faglige bakgrunn, og var så heldig at jeg fikk den.
Hege Kristin Jødahl, forskningsleder i avdeling Forsvarssystemer – Feltet mitt er ammunisjonsteknologi, ballistikk og elektronikkutvikling. Jeg leder en super gjeng med forskere og ingeniører. Nå har jeg vært her i 28 år. Det var litt tilfeldig at jeg havnet ved FFI. Det sto mellom å søke jobb, eller fortsette på NTNU da jeg var ferdig utdannet elektronikkingeniør. Det var ikke aktuelt for kjæresten min å bli med til Trondhjem, så da søkte jeg på aktuelle jobber i nærheten av der vi bodde. Da ble det jobb her.
Hilde Kristin Teien, seniorforsker ved avdeling Totalforsvar – Kort fortalt jobber jeg med menneskets yteevne, og hvordan kroppen fungerer i ekstreme situasjoner. Akkurat nå er det effekter av kaldt vær vi studerer. Etter bioingeniørutdanningen var planen å jobbe på et mikrobiologisk laboratorium på et sykehus. Men så dukket det opp en ingeniørstilling her FFI. Den var midt i blinken for meg, med kombinasjonen av feltarbeid og fysiologiske forsøk på mennesker.
Marie Hardine Dahl, forskningsleder ved ICE worx – Jeg hadde lyst til å få omsatt kompetansen min fra Forsvaret til nye og meningsfulle oppgaver, i et felleskap med en spennende arbeidsmetodikk. Heldigvis fikk jeg muligheten her. Jeg arbeider ved Senter for innovasjon, konseptutvikling og eksperimentering (ICE worx) og Teknologi og industri. Her er oppgaven å utvide samarbeid med mer utradisjonelle næringslivsaktører og kompetansemiljøer. Vi vil øke idétilfanget av teknologi og løsninger for Forsvaret. Ansvarsområdet Teknologi og industri jobber i tidligfase med å forstå behov og muligheter.
Vårin Alme, forsker ved avdeling Strategiske analyser og fellessystemer – Jeg hadde fordypet meg i den norske operasjonen i Afghanistan, og hadde jobbet med temaet ved siden av studiene. Det var nok grunnen til at jeg fikk en liten, midlertidig stilling på FFI i 2016. Det var etter en ganske lang periode med mange søknader og få intervjuer, så jeg var sjeleglad for å få den jobben. Og etter hvert ble det en fast fulltidsstilling av det! Nå jobber jeg med sikkerhetspolitikk, på prosjektene «Globale trender» og «Strategiske spill». Wargaming er et av verktøyene, både i utviklingen av sikkerhetspolitikk og i utdanning. Kjerneområdet mitt er det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet og spørsmålet om alliert støtte.
Slik begynte det
Alt starter et sted. Hvorfor har noen lyst til å arbeide med forskning og vitenskap? Er det indre nysgjerrighet eller ytre inspirasjon?
Vårin Alme sier hun alltid har vært interessert i sikkerhetspolitikk, amerikansk utenrikspolitikk og norsk forsvarspolitikk.
– I studiene fikk jeg fordype meg i disse spørsmålene, og håpet å etter hvert kunne jobbe med dem.
Marie Hardine Dahl hadde valgt en yrkeskarriere i Forsvaret.
– Jeg ønsket meg etter hvert en større horisont innenfor akademisk tilnærming, og en strukturert tilnærming i offiserrollen. Det vekket nysgjerrigheten min for FFI. Det ble et naturlig valg i forlengelsen av skole, oppvekst og personlig interesse.
– Jeg har bestandig vært teknisk interessert, så elektrofaget passet meg veldig bra, svarer Hege Kristin Jødahl.
– Etter ungdomsskolen startet jeg på handel og kontor med allmennfag på videregående, som min søster. Det var for så vidt greit nok, men den andre halvdelen av klassen gikk elektro. Det hørtes mye mer spennende ut, så jeg tok grunnkurs elektro også. Derfra gikk jeg videre på teknisk fagskole og ingeniørhøyskole.
Hilde Kristin Teien sier hun var veldig heldig med barndommen sin:
– Å vokse opp på en gård ved kysten i Sandefjord gjorde at jeg var ute mesteparten av tida! Jeg har alltid vært interessert i mennesker, biologi, naturfag og særlig den fysiologiske biten: hva vi mennesker kan klare å få til bare vi er motivert for det. Det fasinerer meg hvordan vi klarer oss til tross for alle de prosessene i kroppen som kan gå feil.
Eina Bergem Jørgensen forteller at hun har vært interessert i naturfag og matematikk siden barndommen.
– I tillegg har jeg hatt dyktige og inspirerende realfagslærere gjennom hele skoleløpet. FFI var et av stedene jeg hadde i kikkerten underveis i studietida. Da jeg holdt på å fullføre masteren min i fjor sommer, kom jeg over en stillingsutlysning som passet godt med min faglige bakgrunn, og var så heldig at jeg fikk den.
Kvinneandelen må opp
Hver tredje forsker i verden er kvinne. FFI ligger langt unna dette gjennomsnittet. Fire av fem blant de vitenskapelig ansatte er menn.
Marie Hardine Dahl synes det er synd at kvinneandelen ved FFI fortsatt er så lav som 22 prosent.
– Forskning viser vel at vettet er jevnt fordelt mellom kjønnene. Jeg tror at FFI potensielt går glipp av mye talent om man ikke rekrutterer i begge leirer. Jeg mener derfor vi må ut til de akademiske institusjonene, og vise fram både kunnskapen og produktene som er tatt fram av de forskerne vi har på instituttet vårt som er kvinner. På den måten vil vi sikre oss en god kjønnsbalanse, og dermed også de beste hodene for framtiden. Som forskningsleder på FFI opplever jeg en arbeidshverdag preget av et sterkt fellesskap. Vi har en nærhet og tidsriktig tilnærming til hvordan vi slik bidrar til skaperkraft.
