FFI tester radar til Norges nye redningshelikopter
Noen ganger må et redningshelikopter fly lavt selv om det er tett tåke. Da er radaren et av de viktigste instrumentene.
Innen 2023 skal Norge ta i bruk 16 nye redningshelikoptre av typen Leonardo AW101-612 (SAR Queen). Disse skal erstatte Sea King, som har reddet liv i snart 50 år.
Må kunne fly lavt i dårlig sikt
Et redningshelikopter skal kunne brukes for søk og redningsoppdrag under vanskelige værforhold. Når sikten blir dårlig og oppdragene krever at piloten flyr lavt er det viktig at instrumentene gir riktig informasjon og kan varsle om hindre som er til fare for helikopter og mannskap.
AW101-612 er foreløpig godkjent for operasjoner ned til 200 fot (61 meter) i dårlig sikt. For å kunne operere lavere enn 200 fot i dårlig sikt kreves en ytterligere godkjenning som inkluderer en vurdering av om helikopterets radar er egnet for slike operasjoner.
Forsvarsmateriell (FMA) har startet et arbeid hvor målet er få redusert minimum operasjonshøyde til 125 fot (38 meter). Til å gjennomføre testene får FMA hjelp av radarmiljøet ved FFI.
Ser gjennom tåken med radar
Et av de viktigste instrumentene for operasjoner i lav høyde under vanskelige værforhold er radar. En stabil radar med dokumentert ytelse er nødvendig for at helikopteret skal opereres sikkert i lav høyde i dårlig sikt. Radar påvirkes mye mindre av regn, snø og tåke enn visuelle og andre optiske instrumenter.
I den første fasen av testingen har forskerne brukt en innretning som har fått navnet Ekko II. Systemet er utviklet av FFI for å forske på jamming av radarer, men det egner seg også for å teste ytelsen på radarer.
Under testene brukes Ekko II for å simulere objekter radaren skal treffe. Den «fanger» signalet radaren sender ut og sender en kopi tilbake der den utgir seg for å være et radarmål som står stille eller beveger seg.
– Poenget med testene er å se om radaren på redningshelikopteret er presis nok, forklarer forsker Erik Korsbakken ved FFI.
– Vi vet nøyaktig hvilket signal Ekko II sender fra seg. Da vet vi også hvordan radaren på helikopteret bør oppfatte dette. Så kan vi sammenligne dataene i ettertid, og se om radaren på helikopteret er nøyaktig nok.
Det er flere fordeler med en slik testmetode.
– Det vil alltid være elementer som forstyrrer signalene som sendes og mottas av en radar. Ved å bruke Ekko II fjerner vi en del usikkerhetsmomenter og får mer kontroll på dataene, sier Korsbakken.
Så langt har teamet kjørt to testdager på Kjeller med Ekko II. Testene på Kjeller ga verdifull informasjon om ytelsen på radaren. Resultatene gjør at forskerne nå kan justere og optimalisere oppsett av radar og flymønstre for neste fase av testingen.
Neste testetappe skjer på Sola i Rogaland. Der skal helikopteret fly over kjente objekter i sjøen i ulike værforhold. Så skal forskerne analyserer hvor godt radaren klarere å gjengi disse objektene.
Har to radarer
Hovedradaren på redningshelikopteret ser 360 grader rundt helikopteret. I tillegg har helikopteret en backupløsning for å kunne navigere hvis «hovedradaren» svikter. Denne radaren er montert i nesen av helikopteret og har et 120 graders synsfelt. Hovedradar består av tre fastmonterte elektronisk styrbare antenner på helikopterskroget (AESA). FFI var involvert i å velge denne løsningen i 2013. Alternativet til AESA-radaren hadde vært en buk-montert roterende radar, men da hadde helikopteret fått mindre bakkeklaring. Det er dessuten en fordel med en løsning som ikke har roterende deler.