FFI forsøker å løse neseblodmysteriet på Skjold

– Vi trenger mer data for å finne årsaken til neseblodproblemene i Skjold leir, sier sjefsforsker Frank Brundtland Steder. Nå utvides undersøkelsene fram til sommeren 2025.

En vakt hilser tre soldater på vei ut fra Maukstadmoen leir.
Vakta ved Maukstadmon leir, også kjent som Skjold garnison. Foto Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Ved militærleiren Skjold i Målselv er det over tid blitt rapportert om mye neseblod blant vernepliktige soldater. Bare i løpet av januar måned 2023 begynte 150 soldater å blø neseblod fordelt på tre av kasernebyggene i militærleiren.

Til tross for flere umiddelbare tiltak, fortsetter episodene. Derfor har Forsvarsbygg og Hæren satt i gang en systematisk undersøkelse i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Undersøkelsene startet i august 2023. Målet er å kartlegge årsakene til forekomsten av neseblod.

FFI samler inn og analyserer data gjennom både spørreundersøkelser og overvåking av luftkvaliteten i kasernene. Dette inkluderer bruk av skybaserte sensorer fra det norske selskapet Airthings. Disse måler kontinuerlig faktorer som CO2, temperatur, og luftfuktighet. Spørreundersøkelsene er utformet for å innhente subjektive opplevelser fra soldatene.

Utvider undersøkelsene

I tillegg til å undersøke soldatene i tre kaserner på Skjold, er det opprettet en kontrollgruppe blant soldater i Bardufoss og på Trondenes. Dette gjør det mulig å måle om tiltakene på Skjold har noen effekt.

– Vi er fortsatt i en datainnsamlingsperiode, og har ikke analysert dataene på en slik måte at vi kan si noe om årsakene til neseblod i Skjold leir, sier sjefsforsker Frank Brundtland Steder.

Prosjektet, som startet i august 2023, var planlagt avsluttet høsten 2024. Nå blir det utvidet til april 2025. Forskerne ønsker å følge opp soldatene i brigade Nord, som har begynt med 15 måneders førstegangstjeneste.

 

– Dette kan bidra til å avdekke om forekomsten av neseblod er en reaksjon på selve innrykket, eller om det oppstår på grunn av uheldige sammenhenger mellom førstegangstjenestens innhold og inneklima.

Det er dessuten kommet inn få svar på spørreundersøkelsene blant soldater som ikke blør neseblod.

– Vi trenger flere svar fra denne gruppen hvis vi skal klare å finne årsaken til neseblodet, sier Steder.

200 har blødd neseblod

Siden august 2023 er det registrert 200 tilfeller av neseblod i FFIs undersøkelse. 150 av dem skjedde i Skjold. 41 skjedde i kontrollgruppen i Bardufoss. Blant dem som har svart ligger andelen som blør neseblod på 23 prosent i begge leirer.

– Rapporteringen av neseblod er relativt likt fordel på kasernene i studien. Dette er uventet med tanke på at det primært var rapportert om neseblod på Skjold i forkant av våre undersøkelser, sier Steder.

Åtte prosent tror årsaken er nesepilling

Majoriteten av hendelsene skjer på dagtid, spesielt mellom kl. 8 og 16.

De fleste rapporterer om neseblod i januar og oppgir at de tror tørr luft (40%), innpusting av kald luft ute (24%) dehydrering (12%) og nesepilling (8%) er årsaken til neseblodet.

Luftkvalitetsmålinger har vist at luftfuktigheten i kasernene til tider er under 20 prosent, noe som kan bidra til tørre slimhinner og økt risiko for neseblødninger. I tillegg er det registrert at 88 prosent av dem som opplevde neseblod ikke hadde problemer med dette før førstegangstjenesten. Vanlige klager fra soldatene inkluderer «innestengt luft», «tørr luft», og «støv», faktorer som kan påvirke både trivsel og helse.

FFI vil nå utvide datagrunnlaget ved å gjøre mer målrettede målinger av flyktige organiske forbindelser i de berørte områdene, og planlegger også å vurdere luftveiskapasiteten hos enkelte soldater. Dette vil gi en dypere forståelse av sammenhengen mellom luftkvalitet og helserisiko.