Er EU Forsvarets blinde flekk?
Forsvaret og norsk forsvarsindustri er påfallende lite opptatt av EUs nye militære initiativer, sier FFI-forskerne Kari Tvetbråten og Bjørn Olav Knutsen.
– I Norge mangler vi forståelse for det som skjer i EU nå. Det kan føre til at Norge havner utenfor viktige samarbeid og markeder.
EUs nye forsvarspakke er svært stor. Fra 2021 og seks år framover er det vedtatt investeringer som så langt utgjør 13 milliarder euro. Dette er penger som kommer i tillegg til de enkelte medlemsstatenes forsvarsbudsjetter.
Målet bak forkortelsene CARD (Coordinated Annual Review on Defence), PESCO (Permanent Structured Cooperation) og EDF (European Defence Fund) er tydelig: EU ønsker å styrke seg som sikkerhetspolitisk aktør.
Brexit og Trump tilsier egne krefter
– Nå legges grunnlaget for en selvstendig europeisk strategi innenfor forsvarssektoren, sier Bjørn Olav Knutsen.
Sjefsforskeren ved FFI peker på at EU her ønsker å svare på flere utfordringer. Trump, Brexit, et mer aggressivt Russland og et sterkere Kina peker alle i retning av at Europa må stole mer på egne krefter.
– Samtidig er initiativene med på å bygge opp under et sterkere Nato. Vi har ønsket å finne ut hvordan Norge stiller seg til dette.
Forsvarssjefen nevner ikke EU
Tvetbråten og Knutsen har dybdeintervjuet viktige aktører hos norske myndigheter og forsvarsindustri. De har publisert funnene sine i tidsskriftet Internasjonal politikk. Artikkelen kan du lese under.
– En av konklusjonene våre er at norske myndigheter og norsk industri har fragmentert kunnskap om hva EUs forsvarspakke kan bety for dem. Det samme gjelder forventningene. Aktørene handler ut fra det vi kan kalle et atlantisk perspektiv.
– Det er kultur for at tidligere fungerende løsninger fortsatt gjelder, altså et Nato med USA som viktigste garantist. Det er illustrerende at Forsvarssjefens militære råd, som kom med sin nyeste anbefaling i oktober 2019, ikke nevner EU en eneste gang.
EUs mål er klart
EUs eget mål er klart, sier forskerne. Det er at EU blir i stand til å handle, helst sammen med partnere som Nato og USA, men om nødvendig også alene i militære operasjoner.
– Dette betyr at EU og medlemsstatene må og vil ta et større ansvar for egen sikkerhet.
I 2017 eksporterte norsk forsvarsindustri A- og B-materiell til Europa for om lag 1,6 milliarder kroner. Det tilsvarer om lag 30 prosent av samlet eksport for disse varekategoriene.
– Både eksport og teknologioverføring fra utenlandske bedrifter er viktig for at vi skal ivareta en nasjonal høyteknologisk forsvarsindustri.
Ulike vilkår er en risiko
Knutsen sier at en av de viktige utfordringene snart kan bli at norsk forsvarsindustri ikke får delta på like vilkår med øvrig europeisk industri.
– Følgene kan bli store hvis norske bedrifter og forsvarsforskningsmiljøer blir stående uten tilknytning til EUs forsvarspakke. Det kan bli tilfellet dersom Norge ikke deltar i PESCO og EDF. Et slik utenforskap vil frata oss muligheter for finansiering. Det kan i sin tur utfordre nasjonale sikkerhetsinteresser.
Norge mangler strategi
Forskerne peker på at holdningene de har funnet til EUs forsvarspakke ikke bunner i uvilje. Det handler snarere om at det ennå ikke er noen nasjonal strategi for hvordan initiativene skal møtes.
Et aspekt er forholdet til enkeltland og bilaterale avtaler. Tyskland er et eksempel på et viktig eksportmarked for norsk våpenindustri.
– Tidligere erfaringer viser at det er bedre med bilaterale avtaler med mindre budsjetter og klare forpliktelser, enn multilaterale avtaler med langt større budsjetter der det er usikkert hvor mye Norge får igjen. Samtidig bekrefter myndighetspersoner vi har intervjuet at det er viktig at Norge får en fot innenfor PESCO.
Norske myndigheter har kommet langt i forberedelsene når det gjelder EDF, selv om regjeringen og Stortinget hittil ikke har avgjort om Norge skal delta. Tilskudd her har et potensial for tap, men dette er et tap myndighetene aksepterer.
Slike svar bekrefter Norges interesse for å delta fullt ut i utviklingen av den europeiske forsvarsindustrielle teknologibasen, som altså ikke utelukker bilaterale samarbeid.
Industrien er for avventende
– Hva sier forsvarsindustrien?
– Når industrien ikke er kommet så langt i strategiarbeidet, er det fordi de avventer: Hva vil EU-initiativene faktisk ha å si?
– Fra vår side vil vi peke på at en vesentlig utfordring ligger hos industrien selv. Inntil nå har de fleste ikke prioritert å være i Brussel. Det er gjennom dag-til-dag-tilstedeværelse at nettverk blir bygget og nye industrimuligheter åpner seg, som en av de intervjuede understreket. De understreker hvor nødvendig det er at Norge blir knyttet til pakken. I motsatt fall, sier en, «risikerer norsk forsvarsindustri å dø innen tjue år».
Ikke alle bedriftene har et like pessimistisk syn. Men det viser hvilken betydning EUs forsvarspakke har.