Dette vil skape utfordringer for politiet

Forskerne har analysert forventede utviklingstrekk og peker på fire områder som vil skape utfordringer for polititjenestene fremover: teknologi, miljø og klima, terror, samt sosiale og økonomiske forhold. I tillegg har de gått gjennom ekspertvurderinger av hvilke konsekvenser utviklingstrekkene kan få for nasjonal sikkerhet og beredskap.

– Skal befolkningens tillit til politi- og påtaletjenestene opprettholdes, er det avgjørende at de tre tjenestene klarer å møte de fremtidige utfordringene, sier rapportens hovedforfatter, forskningsleder Stig Rune Sellevåg.

Teknologiutviklingens betydning

Teknologiutviklingen er en svært viktig endringsdriver for bortimot alle utfordringene som politiet, PST og påtalemyndigheten står overfor. Kriminelle har alltid vært raske med å ta i bruk ny teknologi og kriminalitet i det digitale rom har økt i både omfang og alvorlighetsgrad siden starten av 2000-tallet.

Det er en økende trend at de kriminelle aktørene i det digitale rom blir stadig mer organiserte ved at medlemmene i de kriminelle nettverkene spesialiserer seg på ulike prosesser innen kriminelle operasjoner.

– Også samfunnskritiske funksjoner kan være særskilt utsatt for digitale angrep, og i en krisesituasjon med presset digital infrastruktur vil kriminelle aktører kunne utnytte seg av dette, forteller Sellevåg.

Teknologiutvikling er også en sentral endringsdriver når det gjelder trusler mot nasjonal sikkerhet. Som en del av stormaktsrivaliseringen mellom spesielt USA og Kina, foregår det et kappløp om å bli verdensledende på og selvforsynt med høyteknologi.

Videre forventes det at økt bruk av digitale teknologier som tingenes internett og kunstig intelligens vil medføre økt innsamling av data. Dette kan igjen medføre eksponering av informasjon om nasjonale sikkerhetsinteresser, samfunnsfunksjoner, virksomheter og individer.

Dersom store mengder person- og befolkningsdata kommer på avveie, kan det bli lettere for statlige og ikke-statlige trusselaktører å identifisere sårbare personer, samt gjennomføre påvirkningsoperasjoner eller datanettverksangrep. Videre kan samfunnets manglende evne til å beskytte person- og befolkningsdata utfordre ytringsfriheten og befolkningens tillit til myndighetene. Høy grad av tillit i samfunnet kan også bli en sårbarhet når befolkningen i slike samfunn møter aktiviteter fra totalitære regimer i det digitale rom.

– Selv om aktører som Facebook og Twitter tar større ansvar for å hindre spredning av falske nyheter og konspirasjonsteorier, må det forventes at spredning av slike fenomener vil forflytte seg til andre sosiale medier som utøver mindre kontroll. Økt bruk av sosiale medier i samfunnet vil øke betydningen av slike medier og således også mulighetene for å gjennomføre påvirkningsoperasjoner, forklarer Sellevåg.

Klimaendringer

I et langtidsperspektiv er klimaendringer en av de største utfordringene som verdenssamfunnet står overfor. Konsekvensene henger ofte sammen, og inkluderer blant annet migrasjon som følge av havnivåstigning, tørke og vannressursmangel, redusert produktivitet i jordbruket, økt sannsynlighet for vektor- og vannbårne sykdommer, hetebølger, økt skogbrannfare og konsekvenser for økosystemer. Det er derfor en gryende erkjennelse av at klimaendringer kan ha destabiliserende effekter på global sikkerhet som igjen kan føre til sosial uro.

På kort sikt forventes det at dagens trender innen natur- og miljølovbrudd vil videreføres. Det må i tillegg forventes at fremmede staters etterretningstjenester vil forsøke å kartlegge sårbarhetene ved fremtidens energi- og transportsystemer og forsøke å skaffe seg innflytelse over de nye infrastrukturene. På lengre sikt kan økt politisk vektlegging av klima- og miljøspørsmål føre til økt politisk polarisering, som igjen kan gi fremvekst av ytterliggående grupperinger som kan være enten for eller mot klimasaken, noe som kan medføre økt forekomst av hatefulle ytringer eller bruk av vold.

Det grønne skiftet og økt politisk vektlegging av klima- og miljøspørsmål kan også føre til at disse områdene i større grad blir gjenstand for fremmede staters etterretnings- og påvirkningsaktivitet.

Vedvarende terrortrussel

Fremtidig konfliktutvikling er en viktig drivkraft for terrorisme. Det er grunn til å forvente at oppslutningen om terrornettverk fortsetter å være tilstede i regioner hvor konflikter vedvarer. Til tross for tapet av det såkalte kalifatet, forventes det at IS vil være den mest samlede inspirasjonskilden for ekstreme islamister i Europa, inkludert Norge.

Høyreekstremisme har i senere tid i økende grad blitt transnasjonal. I særlig grad skyldes dette digitale subkulturer på nett hvor det spres konspirasjonsteorier og alternative virkelighetsoppfatninger om at «den hvite rasen» er truet.

Det knyttes særlig bekymring til grupper som eksplisitt oppfordrer enkeltpersoner til fysisk kamp og som tar til orde for å fremskynde (akselerere) en total kollaps av samfunnet ved hjelp av terror. Såkalte akselerasjonister er av den oppfatning at en rasekrig er nært forestående og at det derfor haster med å igangsette en konflikt som anses som uunngåelig.

Det ser også ut til å bli vanligere for stater å bruke voldelige ikke-statlige aktører som et utenrikspolitisk virkemiddel. Med økende stormaktsrivalisering er det grunn til å spørre seg om man vil se en økning i statsstøttet terrorisme i tiden som kommer.

– En slik utvikling kan forsterkes gjennom staters økende bruk av sammensatte trusler, sier Sellevåg.

Endringer i sosiale og økonomiske forhold

Følgeeffekter av sosioøkonomiske endringer både nasjonalt og globalt vil påvirke norsk økonomi og samfunn som igjen kan få konsekvenser for hva slags oppgaver politi- og påtaletjenestene må løse. På verdensbasis er den forventede økningen i andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom av særlig bekymring. Dette utviklingstrekket kan føre til befolkningsvekst, kamp om ressurser, interne konflikter og migrasjon fra landene det gjelder.

På kort sikt forventes det ikke vesentlige endringer i kriminalitetsbildet som følge av sosioøkonomiske endringer i Norge. På lengre sikt er imidlertid utviklingen mer usikker og vil avhenge av langtidsvirkningene etter covid-19-pandemien. Demografiske endringer, avtakende økonomisk vekst og økende økonomisk segregering kan føre til økte sosiale ulikheter og utenforskap, noe som er risikofaktorer for kriminalitet, radikalisering og økt politisk polarisering.

– Dette kan svekke befolkningens tillit til myndighetene, inkludert til politiet, PST og påtalemyndigheten, forklarer Sellevåg.

Tre studier

Rapporten er den siste av tre studier gjort på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Samlet vil disse tre rapportene bidra til et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag til støtte for utarbeidelse av nasjonal plan for politi- og påtaletjenestene.

Samtidig er det viktig å påpeke at utviklingstrekkene er forbundet med betydelig usikkerhet. Dette vil påvirke hvordan politi- og påtaletjenestene må møte utfordringene.

– I spørsmål som omhandler beredskap og nasjonal sikkerhet, bør følgende temaer vies særskilt oppmerksomhet: Skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet blir mer utydelig, teknologiutviklingens muligheter og utfordringer, kompleksitet som en samfunnsutfordring og konspirasjonsteorier som et demokratisk problem, avslutter Sellevåg.