Samfunnsutvikling frem mot 2030 – utfordringer for politiet, PST og påtalemyndigheten
Om publikasjonen
Rapportnummer
21/01132
ISBN
978-82-464-3350-9
Format
PDF-dokument
Størrelse
2.9 MB
Språk
Norsk
Denne rapportens formål har vært å beskrive hva samfunnsutviklingen kan bety for det fremtidige utfordringsbildet som politiet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten kan møte frem mot 2030. Det fremtidige utfordringsbildet har blitt analysert basert på dokumentstudier av forventede utviklingstrekk innen politiske, sosiale, økonomiske, miljø- og klimamessige og teknologiske forhold, samt ekspertvurderinger av hva utviklingstrekkene kan bety for politi- og påtaletjenestene med et særskilt fokus på beredskap og nasjonal sikkerhet.
Det fremtidige utfordringsbildet for politi- og påtaletjenestene fremstår som sammensatt, grenseoverskridende og sektorovergripende. Studien har identifisert fire viktige endringsdrivere som påvirker det fremtidige utfordringsbildet. Den første er relatert til fremtidig konfliktutvikling; ikke minst stormaktsrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland og hva disse landene velger å gjøre fremover, noe som henger sammen med innenrikspolitiske utvikling og utfallet av fremtidige maktskifter. Den andre er relatert til endringer i sosiale og økonomiske forhold, hvor langtidskonsekvenser av covid-19-pandemien er en kilde til usikkerhet både nasjonalt og internasjonalt. Den tredje er relatert til teknologisk utvikling, særlig fremvoksende og disruptive teknologier, fordi teknologi er en viktig faktor for nesten alle kriminalitetsutfordringer og trusler mot nasjonal sikkerhet som politi- og påtaletjenestene står overfor. Samtidig kan teknologiutviklingen gi samfunnet store muligheter og økonomisk vekst. Den siste endringsdriveren er relatert til samfunnsendringer som følge av klimatiltak og tilpasninger til klimaendringer.
De fire endringsdriverne – fremtidig konfliktutvikling, teknologiutvikling, klimatiltak og endringer i sosiale og økonomiske forhold – er samtidig forbundet med betydelig usikkerhet. Spesielt gjelder dette fremvoksende og disruptive teknologiers potensial for trendbrudd. Dette vil påvirke hvordan politi- og påtaletjenestene må møte de fremtidige utfordringene. Skal befolkningens tillit til de tre tjenestene opprettholdes, er det avgjørende at politi- og påtaletjenestene klarer å møte de fremtidige utfordringene. Hvis ikke, kan det gi grobunn for mer kriminalitet, terrorisme eller fremmedstatlig påvirkningsaktivitet.
Med press på offentlige finanser vil politi- og påtaletjenestene måtte prioritere sin innsats mellom ulike utfordringskategorier. I spørsmål som omhandler beredskap og nasjonal sikkerhet, bør følgende temaer vies særskilt oppmerksomhet: (i) Skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet blir mer utydelig, (ii) teknologiutviklingens muligheter og utfordringer, (iii) kompleksitet som en samfunnsutfordring, samt (iv) konspirasjonsteorier som et demokratisk problem.
Politiets hovedstrategi er og må være forebygging. Skal politi- og påtaletjenestene lykkes med sitt forebyggende arbeid, vil det kreve enighet om hva som ønskes oppnådd, aksept for at prioriteringer gjøres og tydeliggjøring av den enkelte etat sitt ansvar. I tillegg krever det evne til samarbeid på tvers av sektorer, effektive politiverktøy og et hjemmelsgrunnlag som er tilpasset utfordringene som tjenestene står overfor. Slik kan politi- og påtaletjenestene også i fremtiden være døråpner og portvakt, og instansen som bekrefter og sikrer borgernes rettssikkerhet.