Bør vi samarbeide?
Hvilke strategiske valg bør forsvarssektoren vurdere når de skal samarbeide med sivile tjenesteleverandører?
![et militært fartøy i en havn med sivile med ryggen til kamera](/aktuelt/nyheter/bor-vi-samarbeide/_/image/122af753-9428-4b6f-b61a-d189e9e43f1c:8959ea8fe3296fd1aa9dbc2b1684928b7afc5126/width-1024/sivil-milit%C3%A6rtsamarbeid.jpg?quality=50)
Samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile næringslivet har i løpet av de tre siste langtidsplan-periodene fått økt oppmerksomhet. Til tross for at leverandørsamarbeid kan gi en rekke fordeler, peker litteraturen på at slike samarbeid kan være ressurskrevende, risikofylt og vanskelig å ivareta.
Dermed bør ikke organisasjoner samarbeide aktivt med alle sine leverandører, men begrense dette til de som besitter ressurser, evner eller kompetanse som gjør at nytten av å samarbeide veier opp for kostnaden ved å inngå og å ivareta samarbeidet.
Denne rapporten er et resultat av en omfattende litteraturstudie. Den omhandler de strategiske valgene knyttet til hvorvidt aktiviteter bør utføres internt i forsvarssektoren, om de bør leveres som et rent tjenestekjøp eller som et samarbeid med en ekstern leverandør. Vi omtaler disse valgene som en sourcingstrategi.
Studien har tre overordnede mål, nemlig å (1) bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt valg av sourcingstrategi, (2) gi et metodisk bidrag til valg av sourcingstrategi i forsvarssektoren, og (3) danne et grunnlag for videre studier av sourcingstrategier for forsvarssektoren.
Rapporten tar blant annet for seg ulike karakteristikker ved samarbeidsbaserte og transaksjonsbaserte kunde-leverandørforhold. I tillegg foreslår den en metodisk tilnærming til valg av sourcingstrategi basert på aktiviteters strategiske viktighet og forsvarssektorens relative evne til å utføre dem sammenlignet med aktørene på leverandørmarkedet. Dette presenteres i tabellen under.
![sourcingstrategi3.png](/aktuelt/nyheter/bor-vi-samarbeide/_/image/cedd1833-b927-4705-a05f-1c78af771d50:0917df13f6c80743c5704571453d1ca32ed20f30/width-768/sourcingstrategi3.png)
– Det anbefales i første omgang at beslutningstakere på strategisk nivå i forsvarssektoren konkretiserer hvilke aktiviteter som inngår i forsvarssektorens kjernevirksomhet, forteller rapportens forfatter, forsker Olger breivik Pedersen.
Det må i tillegg fastsettes ambisjonsnivåer for disse. Det er også behov for å etablere et omforent og tydelig begrepsapparat for hvordan sektoren skal omtale ulike kunde-leverandørforhold.
Når det gjelder videre forskning, bør dette blant annet omhandle hvordan forsvarssektoren kan oppnå vellykkede samarbeid med næringslivet, og hvilke operative, økonomiske og samfunnsmessige effekter dette kan gi.