– Norge har mye å tilby Nato, sier Stoltenberg

– Etter 2. verdenskrig var det klart at forskning og utvikling (FoU) av militær teknologi ble stadig viktigere. Er Nato i 2021 der alliansen skal være innenfor FoU?

– Vitenskap og teknologi har vært et vesentlig grunnlag for suksessen til Nato og de allierte. Imidlertid er det en vedvarende utfordring å holde på det teknologiske forspranget vårt. Vitenskap og teknologi fortsetter å utvikle seg i et utrolig tempo. Det er en risiko for at både forsprang og kapasitet forvitrer hvis vi ikke investerer. Det gjelder både rent finansielt, og viktigst: innenfor selve forskningen og utviklingen.

– Endringer i det vitenskapelige og teknologiske landskapet utfordrer oss gjennom nye teknologier som er allment tilgjengelige, stadig mer kommersielle i sin natur og mulig å få tak i for dem som kan ønske å skade oss. Så nei, vi er ennå ikke der alliansen skal være i det å anvende framvoksende og disruptive teknologier. Men ledere i alliansen erkjenner dette, og tar konkrete skritt for å møte det.

– På toppmøtet i Brussel 14. juni bestemte vi oss for å opprette det som kalles en «Defense Innovation Accelerator for North Atlantic», forkortet Diana. Vi ble også enige om å opprette et innovasjonsfond, der de allierte som ønsker det kan støtte oppstartsbedrifter som jobber med nye og disruptive teknologier på områder som er viktige for alliert sikkerhet.

– Disse nye tiltakene innenfor forsvarsinnovasjon, det aktive engasjementet fra alle Natos deltakere og enheter og den økte bruken av vitenskap for å håndtere klimaendringer, er bare noen eksempler. Nato ønsker å øke aktiviteten i utvikling og bruk av nye og disruptive teknologier for å støtte vårt militære. I tillegg til dette er det nødvendig å øke engasjementet innenfor den vitenskapelige verden.

– Hvilken rolle spiller små forskningsinstitusjoner som FFI i alliansen?

– Jeg hadde muligheten til å besøke FFI før jeg tiltrådte som generalsekretær i 2014, og jeg var imponert over kvaliteten på forsknings- og utviklingsarbeidet som instituttet gjennomfører på flere kritiske områder.

– Ingen nasjon eller institusjon har monopol på gode ideer, uansett hvor stor eller liten. Forskningsinstitusjoner spiller en kritisk rolle i det samarbeidende Nato-miljøet for vitenskap og teknologi (Science & Technology, S&T).

– Kreativitet og innsikt kjenner ingen landegrenser. Ofte stimulerer de intellektuelt rike nasjonene, som Norge, utviklingen av kreative løsninger på vitenskapelige, tekniske og militære problemer som andre kanskje ikke har tenkt på. Dette blir enda viktigere som en del av Natos S&T-samarbeid, der FFI-bidrag åpner for tilgang til det større S&T-samfunnet og deling av kunnskap på tvers av alliansen.

– Til sjuende og sist bringer alle nasjoner i alliansen sine beste bidrag til torgs, og til sammen styrker de oss alle. Dette gjelder spesielt for forskningsmiljøene. Styrken vår som allianse ligger i den samlede innsatsen fra alle innenfor det større S&T-nettverket. FFI spiller en stor rolle på utvalgte områder i dette nettverket, innenfor det som tilhører instituttets fremragende intellektuelle og teknologiske kvaliteter.

– Det faktum at FFI har utviklet og levert radaren RIMFAX (Radar Imager for Mars’ subsurface experiment) er bare ett eksempel på at innovasjon oppstår der folk har fantasi, kompetanse og engasjement. Det viser også at teknologi, som opprinnelig ble utviklet for vårt militære, kan brukes andre steder. I dette tilfellet ikke bare i den sivile verden, men også på andre planeter.

– Er det nye teknologier og innovasjoner i alliansen som du personlig synes er spennende å følge?

– Det er mange, men la meg peke på noen få av dem. Kunstig intelligens (AI) er en kritisk faktor for at vi skal kunne utvikle et avgjørende forsprang, forstå de store datamengdene rundt oss, hjelpe oss med å drive autonome systemer og mange andre ting. AI gir samtidig juridiske, etiske og politiske utfordringer som vi må løse sammen. Imidlertid vil det å kunne integrere og arbeide sømløst med AI-aktiverte systemer tillate Nato å både forstå mer og kunne utmanøvrere dem som ønsker å skade oss.

– AI, kombinert med stordata, avansert analyse og økt bruk av autonomi, vil fundamentalt endre kapabilitetene våre. Det gjør det mulig med raskere, mer nøyaktige og mer effektive styrker.

– Vi går inn i en tid der hvert krigsskip kan fungere som en innsatsstyrke, hver soldat som en tropp og hvert fly som en skvadron, ved at disse teknologiene integreres i det vi kaller teknologiklynger.

– Norge og Norges forsvar er «Nato i nord». Er det teknologier og innovasjoner som Norge bør konsentrere seg om i alliansen de neste årene?

– Norge er en sentral forsvarer av Nato og alliansens nordlige operasjoner, i samspill med andre arktiske nasjoner. Norge spiller en sentral rolle i å hjelpe alliansen med å forstå og ta tak i utfordringer i nordområdene. Dette er spesielt viktig ettersom klimaendringer påvirker den geostrategiske særegenheten ved Arktis. Norges teknologiske styrke innenfor overvåkning, maritime systemer, anvendt AI, kjernefysisk verifisering, fjerndetektering og klimaovervåking er områder av ekstrem verdi for Nato.

– Vi skal heller ikke glemme den sentrale rollen som norsk vitenskap kan spille for å forstå menneskelig ytelse og bioteknologi, spesielt når det gjelder operasjoner i ekstreme miljøer som Arktis.

– Selv om det er fristende å legge vekt på teknologi, er det til slutt de menneskelige aspektene og samspillet mellom mennesker og disse teknologiene som gir oss de største utfordringene. Norge har mye å tilby alliansen på disse områdene.