– Autonomi vil gjøre Forsvaret bedre
Ubemannede båter og kjøretøyer kan forandre hvordan Forsvaret opererer, mener forskningssjef André Pettersen.
Du er ute og kjører. Plutselig løper et barn ut i veien. Før du rekker å reagere, hugger bilen inn bremsene og bråstopper.
Moderne biler får stadig flere sensorer og teknologi som hjelper sjåførene med å holde seg på veien og unngå kollisjoner. På sikt snakkes det om selvkjørende personbiler. Algoritmer og kunstig intelligens gjør datamaskiner i stand til å løse oppgaver som hittil er løst av mennesker. Er dette teknologi også Forsvaret kan dra nytte av?
– Ja, mener forskningssjef André Pettersen.
– Vårt nye kampfly F-35 er et eksempel på dette. Pilotene klarer ikke å fly uten avansert støtte fra datamaskiner.
Pettersen leder autonomiprosjektet ved FFI. De sist årene har vi jobbet spesielt med autonomirammeverk for ubemannede systemer. I en ny utgave av magasinet VITEN kan du lese mer om FFIs forskning på området så langt.
Eksperimentering er nødvendig
I sivil transport er ubemannede busser og biler tatt i bruk i relativt kontrollerte omgivelser.
– I krig er omgivelsene ekstremt komplekse og liv kan gå tapt. Teknologien er ennå ikke moden nok for avanserte operasjoner, understreker Pettersen.
Om et system er autonomt kommer an på oppgaven det skal løse og hvor kompliserte omgivelsene er. En liten vogn som kjører esker fra A til B kan fungere autonomt i et lager. Flytter du den samme vogna ut i trafikken eller terrenget, vil den ikke fungere autonomt.
– Spørsmålene vi må stille oss er hvilke oppgaver vi kan bruke autonomi til å løse. Hvor er teknologien robust og trygg nok til at Forsvaret kan bruke den, hvordan skal den brukes og hvilke tilpasninger må vi gjøre for å få det til å fungere, sier Pettersen
– Vi må også tenke på etikken her. Det må alltid være mennesker involvert i bruken av slike systemer.
Nøkkelen til å lykkes er at Forsvaret, forskning og industri samarbeider om å eksperimentere frem gode og trygge løsninger, mener forskningssjefen.
– Det er kun gjennom eksperimentering og testing vi kan finne ut hvordan teknologien kan brukes i operasjoner. Den som finner den smarteste og raskeste måten å ta i bruk ny teknologi på, får en stor fordel.
Nøkkelordene er tillit og teknologisk modenhet, mener Pettersen.
– Hvis vi er i tvil om systemet er trygt eller virker, vil det ikke bli tatt i bruk.
Marinen er første ute
Forsvaret bruker allerede autonomi som «brukerstøtte» i en del sammenhenger. Det nye norske missilet JSM har en autonom komponent som gir økt presisjon, slik at målet operatøren har valgt blir truffet på riktig sted.
Det er i kampen mot sjøminer at utviklingen av autonome ubemannede systemer er kommet lengst i Norge. Forsvaret har bestemt at innen 2028 skal vi bruke ubemannede båter og ubemannede ubåter til å finne og uskadeliggjør miner (MCM). De har nylig kjøpt fire ubemannede ubåter kalt Hugin, som skal brukes til minejakt. Utviklingen av Hugin ble startet allerede tidlig på 90-tallet av FFI, Kongsberg Maritime og Statoil. Hovedoppgaven den gang var kartlegging av havbunnen og inspeksjon av rørledninger.
Selv om Forsvaret har bestemt seg for ubemannet minerydding, gjenstår det mye testing og utvikling også her, forteller Pettersen.
Fra fjernstyrte flytårn til militære baser
Pettersen mener det er et stort potensial for testing og utvikling av systemer med autonome funksjoner også for Hæren og Luftforsvaret.
FFIs nye innovasjonssenter ICE worx er i gang med å teste et delvis autonomt baseforsvarssystem ved Luftforsvarets base på Rygge. Mannskapet på basen skal være med på å teste og videreutvikle systemet. Her skal de blant annet ta i bruk en versjon av et 360-kamera som skal brukes i fjernstyrte flytårn flere steder i Nord-Norge.
På Rygge skal kameraet brukes til å få bedre oversikt over det som skjer i og rundt basen. Systemet vil gi vaktmannskapet beskjed når kameraet fanger opp mennesker eller objekter.
– Dette er den beste måten å sørge for at vi lager noe Forsvaret har bruk for. En gradvis utvikling i tett samspill mellom forskerne, de som skal bruke utstyret, og industrien som skal produsere og selge det, sier Pettersen.
Fleksibel bruk av autonomi
En annen suksessfaktor er å lage fleksible systemer, der du kan variere graden av menneskelig interaksjon, avhengig av hvor komplisert oppdraget og miljøet er, mener Pettersen.
– Til militært bruk kan vi se for oss ubemannede kjøretøyer som autonomt følger med soldatene og frakter utstyr under forflytning. Hvis vi skal sende den samme doningen på rekognosering vil det foreløpig være mest fornuftig å fjernstyre den.
– Neste steg kan være å sende ut en selvkjørende enhet og bruke den som en elektronisk observasjonspost. Den kan fungere autonomt og rapportere inn til basen. Hvis noe skjer, kan mannskapene ta over kontrollen og fjernstyre, sier Pettersen.
– På sikt kan kjøretøyene bli mer selvstendige. Graden av autonomi avhenger av situasjon og kompleksitet. Når soldatene er avhengige av at systemet skal fungere, at det kan koste liv hvis teknologien ikke virker, er det nødvendig å bruke et system vi er trygge på. Her har sivil og militær side en felles interesse i å utvikle trygge systemer som ikke feiler, mener Pettersen.
