Russere flest tjener på krigsøkonomien

Flere russere har fått bedre råd

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har russiske myndigheter trappet opp den statlige pengebruken kraftig. Totalt har det føderale budsjettet økt reelt 50 prosent fra sitt normalnivå før pandemien, og 25 prosent bare siden 2022.

Økningen i forsvarsbudsjettet er særlig stor. Pengebruken stimulerer den russiske økonomien og bidrar til at den vokser. Det russiske brutto nasjonalproduktet nådde et nytt toppnivå i 2023, og økonomien er forventet å vokse med 3,2 prosent i 2024. Etterspørselen etter arbeidskraft har økt markant, noe som både gir rekordlav arbeidsledighet og økte lønninger. 

Ifølge Rosstat, Russlands offisielle statistikkbyrå, økte den russiske reallønnen med nesten 8 prosent i 2023, og veksten fortsetter inn i 2024. Ikke på noe tidspunkt siden 2014 har reallønnen vokst så mye over så mange måneder.

Lønnsveksten varierer mellom ulike regioner og er særlig sterk i flere lavinntektsområder. Dette kan blant annet skyldes økte lønninger i forsvarsindustrien og at et høyt antall personer fra de aktuelle områdene er rekruttert til krigen i Ukraina. Arbeidsledigheten ligger nå på 2,8 prosent, det laveste nivået registrert siden Sovjetunionens fall.  

Både inntekter (som inkluderer lønn, trygd og sosiale ytelser) og pensjoner følger en tilsvarende positiv trend. I fjor var den reelle veksten i personlige inntekter 5,8 prosent, mens pensjonene økte 3,3 prosent. Selv om den økonomiske utviklingen altså hovedsakelig gagner arbeidsstyrken, er det også positive virkninger for dem som står utenfor arbeidslivet. 

Utviklingen i den personlige økonomien gjenspeiles også i spørreundersøkelser: Tall fra det uavhengige Levadasenteret viser en gradvis økning siden andre halvdel av 2022 i andelen russere som er positive til sin egen økonomiske situasjon. Særlig gjelder dette personer med lav inntekt. I mer velstående deler av befolkningen er holdningsendringene mindre markante, men der har heller ikke lønnsveksten vært like bratt. Kort sagt: Flere har fått bedre råd. 

Utfordringene skyves fremover i tid

Økonomisk fremgang betyr imidlertid ikke at regimet står uten utfordringer. Krigen koster: Anslagene våre tilsier at Kreml bruker 2 milliarder kroner på krigen hver eneste dag. Den økte statlige pengebruken finansieres av høye petroleumsinntekter og økte skatter. Samtidig har Russland både tatt opp mer statsgjeld og brukt av Velferdsfondet, landets eget oljefond som er satt av til pensjon og økonomisk stabilisering.

Konsekvensene av overforbruket kommer først på 2030-tallet, når den økte statsgjelden begynner å forfalle og antallet pensjonister øker. Kreml stjeler altså fra fremtidige generasjoner. 

Utfordringene blir ikke mindre av at private bedrifter finner det vanskeligere å operere. Spørreundersøkelser blant russiske virksomheter avslører utfordringer med å rekruttere og beholde personell og med kostnadsøkninger som følge av høye lønninger i kampen om arbeidskraft.

Statsregnskapet for 2023 avslører at bedriftene taper på dagens utvikling: Mens både lønninger og skatter øker, har brutto driftsresultat falt. Investerings- og risikoviljen er også betraktelig lavere enn før krigens start. Uten et godt levegrunnlag for private bedrifter faller Russlands evne til å opprettholde økonomisk vekst, og dermed også skatteinntekter, på lengre sikt. 

Før ubalansen i statsfinansene blir for vanskelig å håndtere, har Russland fortsatt tid til å omstille seg. En stadig større andel av russisk handel går i dag til Asia, som nå mottar 72 prosent av russisk eksport (opp fra 49 prosent i 2022). Teknologi som tidligere ble importert fra Vesten, kommer nå fra Kina, mens russisk olje og gass strømmer motsatt vei.

Gapet mot den vestlige befolkningens levestandard vil vokse over tid, men tilvenningen til økonomisk stagnasjon og lavere teknologisk standard kommer også gradvis. Kreml må balansere økonomisk fremgang mot utfordringer og behov for tilpasning på lengre sikt. Foreløpig har Putin likevel ikke gjort slike prioriteringer – finansiering av andre samfunnsoppgaver har blitt opprettholdt.

Høye offentlige utgifter er kostbart for statskassa, men viktig for å holde egen befolkning fornøyd. Jo mindre russere kjenner krigen på lommeboka, jo mindre grunn er det til å opponere. Den lave arbeidsledigheten og økningene i pensjoner og inntekt bidrar i så måte til innenrikspolitisk stabilitet. Så mens Russlands blodige krig fortsetter i sitt tredje år, tjener altså russere flest på krigsøkonomien.