Konsekvensene for den russiske befolkningen kan bli tøffe
Krigen koster russiske myndigheter enorme summer. Den økonomiske utviklingen kan gjøre president Putin upopulær også på hjemmebane og gi betydelig politisk og sosial uro innad i Russland.
Kronikk
8. mars 2022
Russiske myndigheter har innrømmet at de vestlige sanksjonene smerter litt akkurat nå, men at de har vært forberedt og vil komme seg greit gjennom dette. Vi stiller oss imidlertid kritiske til denne type utsagn, ikke bare på grunn av de direkte konsekvensene sanksjonene medfører, men også de langvarige, mer indirekte konsekvensene som de vil ha for økonomien.
Sanksjonene gjør det vanskelig for Russland å iverksette korrigerende tiltak på kort sikt for en økonomi i fritt fall. På lengre sikt kan vi forvente kapitalflukt og enda lavere økonomisk vekst (forventningen for årlig BNP-vekst på lang sikt var i utgangspunktet 1,5 prosent i fjor høst). Konsekvensene vil treffe den jevne russer hardt.
Russland forsøker å gjøre seg mindre avhengig av Vesten
Russiske myndigheter har siden vestlige sanksjoner ble innført i 2014 tatt grep for å redusere Russlands avhengighet av utenlandsk teknologi. Det er imidlertid lite som tyder på at Russlands problemer er løst med det første.
Den statseide russiske banken Sberbank, som er Russlands største bank, sa torsdag i forrige uke at banken var «klar for enhver utvikling av situasjonen» og at de hadde «jobbet seg gjennom scenarioer som ville garantere beskyttelsen av ressurser, eiendeler og kundenes interesser».
I ukene før invasjonen har russiske medier rapportert at russiske banker blant annet har vurdert hvordan de vil fungere uten vestlige software-programmer, eller tilgang til SWIFT-systemet. Russland har allerede utviklet et eget system for internasjonale bankoverføringer, Mir, men dette er kun i bruk i en håndfull land og kan ikke erstatte SWIFT. Russland har heller ikke fått på plass nasjonal produksjon av høyteknologisk utstyr som mikrochipper og avanserte software-systemer, og næringslivet har derfor blitt instruert om å vurdere kinesisk teknologi i mellomtiden.
Russisk energieksport er så langt ikke omfattet av SWIFT-sanksjonene. Så mye som 1/3 av Russlands føderale budsjett er basert på olje- og gassinntekter. Det russiske velferdsfondet, som primært består av inntekter fra olje- og gasseksport, har gradvis blitt bygget opp gjennom 2010-tallet. Ved starten av februar i år utgjorde fondets verdi 10 prosent av BNP. Dette tilsier at uten tilflyt av nye midler, vil fondets verdi raskt kunne tømmes. Deler av fondet er også investert i internasjonale valutareserver, og en frysing av sentralbankens utenlandsreserver vil dermed også ramme tilgangen på midler herfra.
Prisøkninger og kapitalflukt
Ved utestengelse fra SWIFT vil ikke Russland lenger kunne betale for importerte varer, og kan ikke handle med sine tradisjonelle handelspartnere. Ved manglende varetilgang, vil prisene øke.
En annen kilde til kraftige prisøkninger, er fallet i rubelens verdi. Sentralbanken begynte den 24. februar å selge utenlandsk valuta for å opprettholde rubelkursen. Med en fullstendig frysing av reserver plassert i dollar, euro og pund har Sentralbanken kun gull, yuan og reserver i IMF for å støtte rubelen. Dersom Kina slutter seg til sanksjonene mot Sentralbanken, forverres situasjonen ytterligere. For å forhindre en kollaps av valutakursen og høy inflasjon iverksatte Russland et nasjonalt forbud mot å selge rubler den 1. mars.
Både den russiske trusselen om å annektere vestligeide eiendommer, og forbudet mot at utenlandske investorer selger verdipapirene sine, kan være gunstig for å beskytte russisk økonomi på (svært) kort sikt. Men der stopper det. Investorer liker forutsigbarhet, eventuelt å ta risiko dersom muligheten for høy avkastning er der, men den russiske håndteringen av situasjonen tilsier ingen av disse utfallene. Morgenen etter at Putin signerte papirene om at han anerkjente Donetsk og Luhansk som selvstendige republikker begynte den russiske børsen å falle. Etter dette har det gått nedover.
Onsdag 2. mars var tredje dagen på rad som børsen ikke ble åpnet av frykt for kollaps. Internasjonale medier rapporterer at den russiske sentralbanken vil bruke 10 milliarder dollar for å skjerme russiske selskaper mot kapitalflukten når børsen åpnes igjen. Midlene utgjør imidlertid bare en brøkdel av børsfallet før helgen – etter et fall på over 30 prosent, stengte den russiske børsen med en gjenværende verdi på 773 milliarder dollar. Det bør også legges til at EU er Russlands største utenlandske investor, og hadde investeringer for en verdi av 311 milliarder dollar i Russland i 2019. Det er dermed lite som tilsier at russiske myndigheter kan erstatte hverken børsfallet eller EUs investeringer.
En økonomisk smell for den russiske befolkningen
Konsekvensene for den russiske befolkningen kan bli tøffe. Russere har allerede opplevd flere år med reallønnsnedgang, og inflasjonen var også før Russlands invasjon av Ukraina svært høy (8,7 prosent). Ytterligere inflasjon som følge av sanksjoner vil ha negative konsekvenser for den jevne russers levestandard. I tillegg vil kapitalflukten og manglende tilgang på alternative eksportmarkeder medføre tap av arbeidsplasser. Krigen koster også russiske myndigheter enorme summer.
Russlands politiske stabilitet er avhengig av at befolkningen opplever at den sosiale kontrakten opprettholdes. Det er det ikke sikkert de vil oppleve fremover, særlig dersom store deler av befolkningen knytter nedgangen i levestandard til regimets handlinger i Ukraina. Den økonomiske utviklingen kan gjøre Putin upopulær også på hjemmebane, og føre til betydelig politisk og sosial uro innad i Russland.