Fulgte du direktestrømmen? Da setter vi pris på din tilbakemelding.
– Jamming er ikke bare noe de «slemme» holder på med.
Sjefsforsker Anders Rødningsby, som er faglig ansvarlig for FFIs arbeid med satellittnavigasjon, sårbarheter og jamming, valgte å snu tittelen på FFI-frokosten på hodet og stilte spørsmålet:
Hvordan kan jamming beskytte samfunnet?
Mer om det senere.
Rødningsby peker på at jamming er en del av det vi kaller elektromagnetisk krigføring. Det handler om tre ting:
- Hindre eller redusere motstanderens bruk av det elektromagnetiske spekteret
- Sikre egne styrkers bruk av det elektromagnetiske spekteret
- Utnytte en motstanders bruk av det elektromagnetiske spekteret
Navigasjonskrigføring (NAVWAR)
En fellesbetegnelse på denne typen krigføring på det elektromagnetiske spekteret går også under begrepet navigasjonskrigføring (NAVWAR), der posisjon, navigasjon og tid (PNT) er sentrale begreper.
– Jeg ønsker å vite hvor jeg er og hva tiden er, mens jeg ikke ønsker det for fienden, forteller Rødningsby.
Fellesbegrepet jamming, handler om flere ulike teknikker for å forstyrre de satellittbaserte systemene (GNSS – Global Navigation Satellite System) for posisjonsangivelse, navigasjon og tidsangivelse (PNT).
Utilsiktet eller tilsiktet forstyrrelser?
– Når GNSS-signalene forstyrres, snakker vi enten om utilsiktete forstyrrelser eller tilsiktede forstyrrelser, forklarer Rødningsby:
– Utilsiktede forstyrrelser kan være på grunn av feil på elektronisk utstyr eller kraftig solaktivitet. Tilsiktede forstyrrelser er gjort bevisst. De tilsiktede forstyrrelsene deler man gjerne inn i begrepene jamming, spoofing og meaconing.
Hvor vanlig er jamming?
– Vi har gått fra at GNSS-RFI (interferens) har vært litt av og på noen få steder i verden, til en situasjon der vi finner GNSS-forstyrrelser i store deler av verden, og spesielt ofte i og ved konfliktområder, forteller Nicolai Gerrard, senioringeniør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Han kan fortelle at spoofing innen luftfarten på svært kort tid har gått fra noe man trodde ikke ville bli veldig vanlig, til å eksplodere i 2024. Igjen ser man at dette dukker opp i konfliktområder. Også til sjøs, som i Østersjøen, ser man økt bruk av spoofing.
Gerrard peker på at over tid er det de utilsiktede GNSS-forstyrrelser man ser mest av. Han viser til et konkret eksempel, der feil på en antenne i en gravemaskin slo ut GPS-signalet på en byggeplass, slik at alt gravearbeidet måtte stoppe.
PNT bak samfunnskritiske funksjoner
Det er i dag mange kritiske samfunnsfunksjoner som er avhengige av PNT-tjenester som tid og posisjon, for eksempel nødnettet, søk og redning, politiet, finansinstitusjoner og systemene som styrer kraftnettet.
Gerrard peker på at PNT-tjenester understøtter store verdier. Et stopp av denne typen tjenester, betyr et stort økonomisk tap for mange aktører.
5G-nettet er et eksempel på et system som er svært avhengig av en nøyaktig tidsangivelse for at basestasjonene ikke skal forstyrre hverandre.
Hvordan kan vi beskytte samfunnet mot jamming?
For å beskytte kritiske samfunnsfunksjoner, må man kunne beskytte seg mot jamming. Her er jammertesten på Andøya en viktig arena:
– Jammertest på Andøya er verdens største åpne test av GNSS-forstyrrelser, forteller Anders Rødningsby.
Testen gjør det mulig for hele verdikjeden å prøve ut hvor robust utstyret man produserer eller bruker er mot GNSS-forstyrrelser.
– Det er mye man kan gjøre for å beskytte seg mot jamming, som for eksempel bruke og utvikle robuste GNSS-mottagere, lage robuste antenner, bruke andre navigasjonssystemer/sensorer og bruke GNSS-uavhengige kilder til PNT, forklarer Rødningsby.
Hvordan kan jamming beskytte samfunnet?
– Hvordan kan vi bruke navigasjonskrigføring for å beskytte oss? Vi vet at Russland har gode kapasiteter innen dette feltet. Det er ikke tilfeldig at de jammer mye i Ukraina-krigen. De gjør jo dette for å beskytte seg mot droner eller langtrekkende presisjonsvåpen, forteller Rødningsby.
Han peker på at bruker av denne typen virkemidler, krever at man har god situasjonsforståelse, men at jamming kan være en kostnadseffektiv metode for å ta ned et stort antall droner dersom alternativer er å skyte dem ned.
– GNSS er viktig for Norge
– Norge er kanskje det landet i Europa som har størst nytte av satellittnavigasjonssystemer, sett i forhold til vår geografi, natur og våre ekstremt store havområder. Disse systemene er verdifulle for oss og altfor nyttige til ikke å bli tatt i bruk. Norsk Romsenter jobber for at disse systemene skal være nyttige for Norge, men samtidig må vi ha et bevist forhold til risikoen, sier Steinar Thomsen, avdelingsdirektør Norsk Romsenter i paneldebatten som avsluttet arrangementet.
På spørsmål hva «folk flest» kan gjøre om GNSS-signalene blir borte, sier Thomsen at det er viktig at vi alle blir mer bevist på egne sårbarheter og tar forholdsregler deretter:
– Det kan være alt fra å ha en kartbok til å sikre seg riktig tidssignal fra en fiberforbindelse.
Han forteller også at Norsk Romsenter jobber internasjonalt for å sikre at systemene blir best mulig, slik at de har høy ytelse og god nytte også i våre områder.
– Det er også viktig at systemene videreutvikles, slik at de blir så gode som mulig. Det er også et poeng at Europa har en egen kompetanse på dette, mener Thomsen.
Hele opptaket fra arrangementet finner du øverst i denne saken.
Frokosten ble arrangert i samarbeid med Norsk Romsenter og NKOM. Programmet ser du her:
Hva er jamming, spoofing og meaconing?
Hva kan vi gjøre?
Med Anders Rødningsby (FFI) og Nikolai Gerrard (NKOM)
Med blant andre forskningsdirektør Trygve Sparr (FFI), fagdirektør Ørnulf Storm (Forsvarsdepartementet), avdelingsdirektør Steinar Thomsen (Norsk romsenter) og seksjonssjef Johan Olav Brakestad (NKOM).
