Risiko for skade på laksefisk i omkringliggende oppdrettsanlegg ved etablering av undervanns- skytefelt på Korsnes Fort

FFI-Rapport 2022

Om publikasjonen

Rapportnummer

22/00814

ISBN

978-82-464-3401-8

Format

PDF-dokument

Størrelse

10.5 MB

Språk

Norsk

Last ned publikasjonen
Petter H. Kvadsheim André Adelsten Søvik Eirik Rokke Marianne Lanzky Kolstrup Tonje Nesse Forland Geir Pedersen Endre Grimsbø Ole Bendik Dale Yanran Cao Anne Stene Morten Smedsrud

Forsvaret ønsker å etablere et permanent øvingsområde i Korsfjorden. Øvingsaktiviteten vil innebære detonasjoner av små øvingsladninger (0,1–2 kg TNT) flere ganger om dagen, inntil 70 ladninger i året. Det er 4 konsesjoner på lakseoppdrett som ligger 3,7–6,0 km fra øvingsfeltet. Risikoen for direkte skade på fisken er liten, men kraftige lydbølger fra detonasjoner kan utløse fluktreaksjoner som kan føre til indirekte effekter som klemskader, stress og redusert appetitt. Terskelen for når slike effekter oppstår, er usikre. Som et avbøtende tiltak har Forsvaret satt ut et boblegardin på tvers av bukten hvor detonasjonene skal gjennomføres. Hensikten med prosjektet var å undersøke den risikoreduserende effekten av et slikt boblegardin og samle inn data om fiskens reaksjon og helse når realistiske ladninger ble detonert i øvingsområdet.

25 skudd med økende ladning fra 0,1–2 kg ble avfyrt på Korsnes fort med og uten boblegardin over en periode på 5 dager i mars 2021. Fiskens atferd ble observert med ekkolodd og kamera i merdene før, under og etter skytingen. Støynivå ble målt på alle anlegg med hydrofoner. Fôrforbruk og dødelighet per merd ble målt av Lerøy Sjøtroll, som eier anleggene. Fisk ble tatt ut fra de nærmeste merdene umiddelbart før og etter eksponeringen for måling av kortisol i blod og faeces samt patologiske undersøkelser med fokus på barotraumer.

Bredbånds spisstrykk ble redusert med 12–20 dB (re 1μPa) og lydeksponeringsnivå SEL med 5–12 dB (re 1μPa2·s) når boblegardin ble brukt. Det var ingen forskjell på enkel og dobbel boblegardin. Kortvarige responser oppsto ved de høyeste lydnivåene (>163dB re μ1Pa spisstrykk i fiskens høreområdet 20–500 Hz, SEL >147 dB re μPa2·s), men dette er atferdsresponser som også kan oppstå ved normal drift ved anleggene. Vi fant ingen endring i fôrforbruk og ingen økt dødelighet som kan tilskrives detonasjonene. Det ble funnet sirkulasjonsforstyrrelser og blødninger i fisken som ble tatt ut av merden umiddelbart etter siste skudd, men fôropptak og dødelighet i merden var normal. I samme fisken så vi samtidig forhøyede nivåer av stresshormonet kortisol i plasma, og kortisolmetabolitter i faeces, men nivåene er tilbake til normalen i fisken som ble prøvetatt 1 døgn senere. Lydnivåene denne fisken ble utsatt for, ligger langt under rapporterte terskler for skade i litteraturen (>230 dB spisstrykk). Slike skader kan oppstå som følge av prøvetakingen, men vi kan ikke helt utelukke subkliniske skader som bare avdekkes ved hjelp av obduksjon og histopatologi. Ut fra en samlet vurdering er konklusjonen at fisken ikke ble påført stress og skade på populasjonsnivå som endrer vekst, dødelighet og fiskehelse.

Ved øvingsaktivitet anbefaler vi at Forsvaret bruker boblegardin slik at spisstrykkverdiene på det nærmeste anlegget (Skorpo) holdes under 160 dB spisstrykk re μPa i båndet 20–500Hz. I perioden august til november er propagasjonstapet 10–15 dB lavere enn i mars, og da bør øvingsaktiviteten begrenses til daglige enkeltskudd, eller ladninger på maks 100 gram. For anleggene som ligger lenger unna, vil nivåene ligge under de på Skorpo.

Omfanget av skade på vill fisk vil være svært begrenset. Niser er spesielt følsomme pattedyr, men både niser og sel burde være synlige på overflaten dersom de kommer innenfor skadesonen på 150 m. Dersom man bruker boblegardin er risiko for skade på vill fisk og pattedyr veldig liten.

Nylig publisert