On growing operating costs in the Armed Forces - a refinement of concepts and estimates of growth in real output unit costs (GROUC) in the Norwegian Armed Forces

FFI-Rapport 2017

Om publikasjonen

Rapportnummer

17/17020

ISBN

978-82-464-3025-6

Format

PDF-dokument

Størrelse

3.5 MB

Språk

Engelsk

Last ned publikasjonen
Kjetil Hove Tobias Lillekvelland
Kostnadsveksten per enhet input eller output er ofte antatt å være høyere i forsvarssektoren enn i den øvrige økonomien. I denne rapporten diskuterer vi tre spørsmål: Hvorfor er kostnadsveksten høyere i forsvarssektoren enn i den øvrige økonomien? Vi ser spesielt på de følgende faktorene: • Forsvarssektoren bruker en miks av innsatsfaktorer med høyere prisvekst enn den miksen av innsatsfaktorer som er i bruk i den øvrige økonomien. • Produktivitetsveksten kan være lavere i forsvarssektoren enn i den øvrige økonomien, for eksempel fordi våpensystemene krever mer bruk av arbeidskraft, hvor det er mindre rom for produktivitetsvekst. • Stigende gjennomsnittsalder på våpensystemene fører til hyppigere reparasjoner. • Tiltagende teknologisk kompleksitet resulterer i dyrere reservedeler og mer spesialiserte leverandører. Dette reduserer antall tilgjengelige tilbydere og øker risikoen. • Det blir færre enheter av hvert våpensystem, uten at faste kostnader kan reduseres tilsvarende. • Markeder, politiske reguleringer, incentiver og manglende substitusjonsmuligheter. • Historie, institusjoner, kultur og politikk sementerer dagens struktur og tillater ikke alle de mulige effektiviseringstiltakene. Hvor høy er kostnadsveksten i forsvarssektoren? Vi estimerer growth in real output unit costs (GROUC) som endringen i kostnaden per enhet aktivitet (seilingsdøgn, flytimer og øvingsdøgn). Resultatene indikerer en årlig kostnadsvekst for aktivitetsbaserte kostnader ut over generell prisvekst på fire til seks prosent, langt høyere enn hva som kan forventes av kostnadsreduksjon grunnet produktivitetsvekst. Hva betyr kostnadsvekst for langtidsplanleggingen? Dersom budsjettene ikke økes, må ytelsen til slutt reduseres, med mindre produktiviteten øker mer enn kostnadsveksten. Hvis ikke kostnadsveksten håndteres, vil vi planlegge med en struktur som ikke kan opprettholdes. Resultatet vil bli større og mer smertefulle kutt ved en senere anledning. Generelt kan vi si at det finnes tre innenriks løsninger for å håndtere kostnadsvekst: • Økte budsjetter, slik at aktivitetsnivå og ytelse kan opprettholdes. • Produktivitetsforbedringer, slik at aktiviteten kan reduseres mens ytelsen opprettholdes. • Redusert ytelse.

Nylig publisert