Hvordan har produktivitet i Forsvarsmateriell utviklet seg? – modellering og analyse

For å måle effekten av forbedringsarbeid i en organisasjon må vi forstå forholdet mellom innsats-faktorer og produksjon, altså produktivitet. I Forsvarsmateriell er det tre momenter som har gjort det vanskelig å analysere produktivitet: For det første er det ikke definert hva som er etatens produkter og tjenester. For det andre er leveransene Forsvarsmateriell står for, gjerne et resultat av komplekse prosesser. For det tredje omsettes ikke produksjonen i markeder, og produktene har derfor ikke priser som signaliserer hvilken verdi forskjellige leveranser har opp mot hverandre og for samfunnet.

Vi foreslår å bruke dataomhyllingsanalyse som metode for å imøtekomme disse utfordringene. Denne metoden gir fleksibelt valg av innsatsfaktorer og produkter og belager seg dessuten ikke på at det må være kjent hvordan priser eller mekanikker gjør innsatsfaktorer om til produkter. Dette gjør metoden ypperlig for å måle produktivitet i komplekse organisasjoner som opererer utenfor markedet, slik som Forsvarsmateriell.

I denne rapporten benytter vi dataomhyllingsanalyse til å estimere produktivitet på investerings-området i Forsvarsmateriell i perioden 2018 til 2023. Vi illustrerer hvordan denne modellen kan benyttes for å anslå utviklingen i produktivitet og objektive normer for produktivitet. Vi benytter detaljerte data på registrerte milepæler i investeringsprosjekter for å approksimere produksjonen. Vi benytter detaljerte data på registrerte milepæler i investeringsprosjekter for å beregne produksjonen. Spesifikt benytter vi milepælene som representerer fire leveranser som Forsvars-materiell har ansvar for: produksjonen av sentrale styringsdokumenter, utarbeidede konkurranse-grunnlag og kontraktsigneringer, fremsendte materielloverføringsprotokoller og terminerings-rapporter. På innsatsfaktorsiden benytter vi kostnader tilknyttet arbeidskraft (fastlønn, overtid, til-legg, annen lønn og konsulentkostnader), kostnader knyttet til kapital (hus- og maskinleie, avskrivninger, vedlikehold og drift) og arbeidstimer i prosjekter.

Resultater fra seks modeller antyder at Forsvarsmateriell har hatt en positiv produktivitetsutvikling i perioden 2018 til 2023. Dette stemmer med forståelsen vår av hvordan produktiviteten har utviklet seg i etaten, og vi diskuterer produktivitetsendringene i lys av annen forskning på og andre analyser av drivere av produktivitetsendringer i Forsvarsmateriell. Videre finner vi at produktivitetsendringene har liten sammenheng med rapportert resultatoppnåelse. Samtidig er estimatene på produktivitet usikre på grunn av lav kvalitet på dataene fra tidlige perioder og grov-kornede data på innsatsfaktorbruk for deler av perioden. I tillegg er det heller ikke justert godt for kvalitetsforskjeller i produksjonen.

Vi anbefaler at Forsvarsmateriell viderefører måling og analyse av produktivitet slik som det er gjort i denne rapporten. Modellen bør utvides til å inkludere de andre områdene Forsvarsmateriell har ansvar for, spesielt forvaltningsområdet. Et første steg er å samle data og inkorporere tilsyns-aktivitet og avdekkede avvik i modellen. Vi anbefaler også at modellen videreutvikles til å inkludere kvalitetsindikatorer for produkter og tjenester som leveres både på investeringsområdet og forvaltningsområdet.