En analyse av sluttrater og stillingsrotasjon i Forsvaret

Dette arbeidet er en del av FFI-prosjektet Strategiske personell- og kompetanseanalyser (P&K). Prosjektets formål er å bidra til at Forsvarets strategiske forvaltning av personell og kompetanse gjennomføres på en effektiv og kunnskapsbasert måte. Det har lenge vært en oppfatning at enkelte personellkategorier i Forsvaret både tjenestegjør for kort tid og/eller skifter stilling for ofte (Forsvarsdepartementet, 2013). Konsekvenser av for høye sluttrater og hyppig stillingsrotasjon vil være svekket operativ evne og en organisasjon som bruker for mye ressurser på opplæring. I denne rapporten vil vi kartlegge og analysere sluttrate og stillingsrotasjon for de ulike personellkategoriene i Forsvaret. Det er første gang noen har etablert en metode for å analysere omfanget av stillingsrotasjon i Forsvaret. Denne type kartlegging og analyser vil kunne gi innsikt og være beslutningsgrunnlag for personellforvaltningen i Forsvaret. De ulike personellkategoriene i Forsvaret har ulike oppgaver, karrieremuligheter og tilsettingsforhold. Dette påvirker både slutt- og rotasjonsratene. Personellkategorier som er fast tilsatt til pensjonsalder, som yrkesbefal og sivile, har relativt lik og lav sluttrate på rundt fire prosent. Sluttratene har vært relativt stabile de siste årene og er i samme størrelsesorden som sluttrater i samfunnet forøvrig. En utfordring for Forsvaret i tiden som kommer vil være økt avgang ved oppnådd aldersgrense som følge av dagens alderssammensetning både på yrkesbefal og sivile. Sluttraten for avdelingsbefal, som har midlertidig fast ansettelsesforhold frem til 35 år, er ca. syv prosent. Personellgrupper som har korte kontrakter har sluttrater rundt 25 prosent. Høye sluttrater medfører store kostnader, både administrativt, organisatorisk og økonomisk. Samtidig som en viss turnover på personellet skaper rom for nye ansettelser og gjør Forsvaret mer tilpasningsdyktig. For alle personellkategoriene er det en sterk sammenheng mellom alder og sluttrate – yngre slutter i større utstrekning enn eldre. I tillegg slutter unge kvinner i større utstrekning enn unge menn innenfor personellkategoriene avdelingsbefal og vervede. Dette er en utfordring i arbeidet med å øke kvinneandelen i Forsvaret. For militært personell i Forsvaret er tidsbegrensede stillinger normen. Våre analyser viser at stillingsbytter for befal i Forsvaret inntreffer oftere enn intensjonen som er hvert 3. år. I tillegg viser våre analyser at en stor andel av stillingsbyttene skjer ut av kompetanseområdet, også for personell som er ment å tilføre spisskompetanse og kontinuitet, som personellgruppen avdelingsbefal. Kombinasjonen av å sitte kort tid i stilling og ha en høy andel stillingsbytter ut av kompetanseområdet, gjør det krevende å utvikle dybdekompetanse. Stillingsrotasjon vil for Forsvaret være en avveining mellom flere behov. Kontinuitet i stilling og oppgaver må veies mot fleksibilitet i organisasjonen og evnen til innovasjon og utvikling.