Biotilgjengelighet og risikovurdering av metaller i jord – en samling av casestudier

Metallforurensning på skytefelt kan påvirke de økologiske forholdene i jorden og utgjøre en risiko for både mennesker og dyr som ferdes på området. Denne rapporten samler fem mindre laboratorie- og kasusstudier som ikke tidligere er publisert, og som har til felles at de kan gi informasjon om biotilgjengelighet av metaller og metallers påvirkning på planter og de økologiske forholdene i jorden. De fem kasusstudiene dreier seg om opptak av metaller i planter, bær og sopp, bruk av DGT i jord, ristetester for å se på biotilgjengeligheten av metaller i jord, bruk av Bait-lamina test i jord i felt og på laboratoriet og en unngåelsesstudie av meitemark.

Vi innhentet prøver av planter, bær, sopp og jord. Vi utførte tester med DGT i laboratoriet med jord som tidligere var blitt brukt til å teste opptak av metaller i meitemark. DGT er en passiv prøvetaker som kan gi informasjon om andelen metaller i jorden som er tilgjengelig for opptak i planter og biota. Bait-lamina tester ble utført både i laboratoriet og i felt, og slike tester kan sammenlikne biologisk aktivitet i jord på forskjellige områder. For å finne ut om meitemark foretrekker uforurenset jord fremfor jord forurenset med metaller, utførte vi en unngåelsestest på laboratoriet.

Samlede planteprøver fra større områder inneholdt ikke konsentrasjoner av metaller over normale verdier eller over grenseverdiene i dyrefôr. Alle bærprøvene som ble innhentet på Steinsjøen i 2021, bortsett fra én, hadde blykonsentrasjoner som oversteg EUs grenseverdi for bly i bær (0,2 mg/kg våtvekt). Et lite inntak av bær plukket på blyforurensede områder vil allikevel ikke være skadelig. All soppen vi analyserte, hadde blykonsentrasjoner som oversteg EUs grenseverdi for bly i sopp (0,8 mg/kg våtvekt), konsentrasjonen av bly i sopp var om lag 100 ganger høyere enn konsentrasjonen i bær. DGT-resultatene korrelerte med både konsentrasjon av kobber og bly i jord og med opptak i meitemark (fra en tidligere studie). I laboratoriestudien korrelerte resultatene fra Bait-lamina ganske godt med metallkonsentrasjonen i jorden, mens det i feltforsøket var like mye variasjon innad på hvert enkelt område som mellom områdene. Dette kan skyldes at den biologiske aktiviteten ikke endret seg markant mellom områder med høy og lav metallkonsentrasjon, eller det kan skyldes at metoden er for usikker i felt. Resultatene fra unngåelsestesten tydet på at marken ikke hadde noen tydelig preferanse for hverken forurenset eller ren jord, men datagrunnlaget er for lite til å kunne si dette sikkert.

Planteprøver kan være bedre egnet enn jordprøver for å gjøre risikovurderinger for beitende dyr på skytefelt. Imidlertid vil det i de fleste tilfeller være liten risiko for metallforgiftning av beitedyr på skyte- og øvingsfelt. Metallkonsentrasjonen i sopp og bær bør undersøkes videre på flere skytefelt for å finne ut om det bør vurderes å fraråde plukking av sopp og bær på Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Om et skyte- og øvingsfelt inneholder mye sopp, bør dette tas hensyn til i en eventuell risikovurdering. DGT kan være en god modell for opptak i meitemark, men å kun se på metallkonsentrasjonen i jord kan også være tilstrekkelig. Bait-lamina ga veldig usikre resultater, og vi anbefaler den derfor ikke som et egnet mål på de økologiske forholdene i jorden i felt.