En stolt historie
Da FFI ble etablert i 1946 var det i erkjennelse av at teknologi spilte en viktig rolle for utfallet av andre verdenskrig. Samt at det norske forsvaret måtte bygges opp igjen med moderne våpen.
Det nye instituttet ble gitt tre hovedmål. Det skulle bidra til moderniseringen av Forsvaret, modernisering av industrien og modernisering av det vitenskapelige miljøet i Norge. Tre teknologiområder ble valgt ut som de som de mest sentrale – elektronikk, raketteknologi og atomenergi.
Ideen oppsto under krigen
Allerede i 1941 hadde professor Leif Tronstad ved NTH luftet ideen om et militærteknologisk forskningsinstitutt, som et nødvendig ledd i gjenoppbyggingen av det norske forsvaret når krigen var over. Tronstad, mest kjent gjennom sin rolle i tungtvannsaksjonen på Vemork, ble leder for Forsvarets overkommandos tekniske utvalg (FOTU), forløperen til FFI. Formålet til FOTU var å rekruttere norske teknologer og vitenskapsmenn til militær forskning i Storbritannia under krigen, og å være en rådgiver for Forsvarets overkommando i militærtekniske problemstillinger.
Begge disse oppgavene fikk betydning for opprettelsen av FFI. Av de 30-40 norske sivilingeniørene og vitenskapsmennene som arbeidet ved britiske forskningsinstitutter, kom et betydelig antall til å danne grunnstammen i FFIs tidlige forskerstab. I en utredning i desember 1944 pekte FOTU på at det ville være nødvendig å opprette et eget forskningsinstitutt for Forsvaret om Norge skulle holde tritt med den militærteknologiske utviklingen.
FFI ble opprettet av et enstemmig Storting, 11. april 1946. Den nye forsvarsministeren og Milorg-lederen, Jens Christian Hauge var en entusiastisk og viktig medspiller i etableringsprosessen.
Lokalisering i gamle tyske lokaler
Rett etter krigen hadde FOTU etablert seg med laboratorier flere steder i landet og i tilknytning til læresteder og andre institutter. Ved etableringen overtok FFI disse avdelingene som lå i Horten, Oslo, Bergen og Trondheim. Denne løsningen var opplagt ikke god og ledelsen ved det unge instituttet, med direktør Fredrik Møller i spissen, så seg om etter et egnet sted i Oslo-området.
Det fant der på Kjeller ved Lillestrøm hvor det tyske flyvåpenet hadde drevet sanitetsutdanning under krigen.
Flere av FFIs avdelinger flyttet inn i disse bygningene, bortsett fra avdelingen som holdt på med maritime aktiviteter. Den ble værende på Karljohansvern i Horten. I 1962 flyttet den siste avdelingen fra Bergen og til Kjeller, og siden den gang har FFI hatt sin hovedvirksomhet på Kjeller, med en mindre avdeling/enhet i Horten.
«Langhalm kan andre treske!»
Finn Lied,1966
Lied var FFIs direktør i årene 1957 til 1983. Med dette sitatet siktet han til at instituttet måtte tørre å sette sluttstrek for forskningsaktiviteter og stadig være på jakt etter nye, relevante problemstillinger.
Atomenergi skilles ut fra forskningsvirksomheten
Ved etableringen av instituttet ble tre teknologiområder valgt ut som sentrale – elektronikk, raketteknologi og atomenergi.
Teknologiutviklingen under andre verdenskrig kulminerte med de amerikanske atombombene. Atomfysikk og atomteknologi var noe et lite land som Norge også måtte sette seg inn i – med mulige anvendelser både sivilt og militært. Det ble tidlig bestemt at Forsvaret ikke skulle ha noe med atomkraft å gjøre. Atomforskningen ble dermed skilt ut fra FFI og dannet i 1948 grunnlaget for opprettelsen av nabobedriften Institutt for atomenergi (IFA), som senere skiftet navn til Institutt for energiteknikk (IFE).
Opphav for industri og bedriftsetableringer
Allerede fra start resulterte FFIs forskning i produkter som ga opphav til bedriftsetableringer. I Horten ble det jobbet med ekkolodd og sonarer, både for sivil og militær bruk. For å skaffe en mer pålitelig telefonforbindelse mellom flere norske byer, ble det i avdelingen i Bergen utviklet en løsning basert på mikrobølger – en radiolinje. Dette ble mønsterdannende for hvordan det norske, sivile telefonnettet ble utbygd.
Det første store og samlende FFI-prosjektet var utviklingen av det rakettdrevne antiubåtvåpenet Terne. Arbeidet startet i 1947 som en rakettdrevet synkemine, og rundt ti år etter var dette et komplett våpensystem som ble plassert på marinefartøy. For å kunne produsere Terne, gjennomgikk Kongsberg våpenfabrikk en nødvendig endring og ble med dette en høyteknologibedrift. Også for Raufoss ammunisjonsfabrikk – dagens NAMMO – ble Terne-prosjektet viktig. Det la grunnlaget for bedriftens rakettmotorproduksjon.
Terne-prosjektet beviste at det var etablert et godt samarbeid på tvers av FFIs avdelinger, og mellom instituttets ansatte, de fagmilitære og operative – og med industrien. Dette gode samarbeidet ble videreført i utviklingen av det langt mer avanserte sjømålsmissilet Penguin. Dette arbeidet startet i 1961 og første versjon var ferdig utviklet ti år etter. Penguin ble det første målsøkende sjømålsmissilet i Nato og inneholdt teknologiske nyvinninger som infrarød detektor, laser høydemåler og treghetsnavigasjon. Penguin-utviklingen regnes som det største forsknings- og utviklingsprosjektet i Norge på 60- og 70-tallet.
Raketteknologien som Penguin-prosjektet representerer, går som en ubrutt linje gjennom FFIs historie, fra Terne og fram til dagens Naval Strike Missil og Joint Strike Missil.
Laget datamaskinene selv
FFI tok tidlig i bruk regnemaskiner for å gjøre beregninger knyttet til både atomfysikk, rakettutvikling, signalbehandling og operasjonsanalyse. Med utviklingen av transistorer, begynte FFI å lage datamaskiner selv. Dette var blant annet nødvendig for å bearbeide data fra Penguin-testingen. Som et resultat av dette ble Norsk Data etablert av unge FFI-forskere i 1967.
FFI har en rik og spennende historie, med små og store bragder. Noen ideer var kanskje for grensesprengende, som utviklingen av et automatisk innflyvingssystem, basert på et radioaktivt isotop. Andre produkter, som hvaloljebasert napalm, ble ingen kommersiell suksess. En suksess ble imidlertid instituttets arbeid med å utvikle en laserbasert avstandsmåler.
Mange fortellinger fra FFIs historie er samlet i 22 hefter. Disse tar for seg temaer som ionosfæreforskning – en nødvendighet for å kunne forstå radiokommunikasjon over store avstander – utviklingen av den autonome undervannsfarkosten Hugin og arbeidet innen nevrobiologi.
FFI har en stolt fortid og en spennende framtid!