Hvordan lage et smart prosjektil?
Hvordan oppfører en granat seg når den treffer ei stålplate? Vegard (24) har studert en mekanikk som i neste omgang kan gi verden smartere prosjektiler.
Målet mitt er å bli maskiningeniør. Jeg studerer ved NTNU. I sommer har jeg jobbet med å se på anslag mellom prosjektiler og målplater. Med andre ord studerer jeg finmekanikk. Hva skjer i det øyeblikket prosjektilet treffer målet sitt, for eksempel en stridsvogn? Hensikten med prosjektet har vært å forstå mer av denne prosessen, slik at vi kan lage smarte prosjektiler som kan reagere ut fra hva det treffer.
Naturlig å søke seg til FFI
Jeg har lenge ønsket å jobbe for Forsvaret. Etter førstegangstjenesten ble jeg fasinert av det teknologiske utstyret vi brukte i tjenesten. Det bidro til mitt valg av utdanning. Dermed ble det naturlig å søke seg til FFI. En utdannelse som min gir mange muligheter. Den kan gjøre at en får arbeide med simuleringer, slik som jeg gjør nå, eller designe raketter, stridsvogner og andre maskiner som styrker forsvarsevnen.
Arbeidet mitt er ikke så farlig som det kanskje virker. Jeg har drevet med mekaniske simuleringer. Alt foregår i datamaskinen. Utgangspunktet er FEM-analyser. Bokstavene står for Finite Element Method, på norsk elementmetoden. Det er en metode som forenkler kompliserte ligninger ved å utføre beregningene over kortere tidssteg og mindre materialelementer av gangen, i stedet for hele komponenten i et jafs. Metoden er utbredt i ingeniørfagene, fordi den er anvendelig på veldig mange områder.
Bratt læringskurve
I analysen av simuleringene så jeg nytten av teorien jeg har lært. Kunnskapene fra studiet gjorde at jeg lettere kunne nøste opp i mange av problemstillingene som dukket opp. Det har vært en bratt læringskurve, men samtidig utrolig givende å se hvordan teoretiske modeller kan brukes til å simulere komplekse fysiske fenomener.
Det er tålmodighetsarbeid. Slik jeg ser det, er det to store utfordringer innenfor dette emnet. For det første er du nødt til å lage modeller av systemet eller komponentene som skal simuleres! Det kan være tidkrevende. Mange detaljer må være på plass for å få et tilfredsstillende resultat. Den andre utfordringen er ren datakraft. Simuleringer kan ta lang tid, opptil noen uker for de mest detaljerte. Dermed tar det lang for å få ut resultatene vi trenger, særlig med tanke på at simuleringene må gjentas for å analysere effekter av ulike endringer i modellen.
Gjør en forskjell
Det mest spennende i sommer har vært å se hvor viktig et slik prosjekt faktisk er. Når dette blir utviklet og ferdigstilt tror jeg at det kan utgjøre en viktig forskjell dersom det skulle bli krig i Norge. Det øker også motivasjonen min.
Det frister å forske. Forskere kan ha et rykte på seg for å ha et kjedelig yrke, men det stemmer altså ikke. Jeg har opplevd både mestring og fått mersmak for forskning i prosjektet mitt. Jeg har også sett hvor mye annet spennende det jobbes med ved FFI. Det har vært mye å sette seg inn i sommer, men jeg ble tatt godt vare på. Veilederen min sørget for at både informasjon og data jeg trengte ble formidlet greit og forståelig.
Vi sommerstudentene har møttes i kantina nesten hver dag, og vi ble fort venner. Gode initiativtakere stekte vafler på fredagene, som en god avslutning på arbeidsuka. Dessuten har det vært hyggelig å dele kontor med en annen student. Vi to er hjertens enige: Denne sommeren har vært både motiverende, utfordrende og lærerik!