Barndomsgleden er fortsatt med
Peder (20) studerer kybernetikk og robotikk ved NTNU i Trondheim. Som sommerstudent har han vært med på å lage en dronesverm.
Å bygge en dronesverm bør gå så raskt og bli så billig som mulig. I sommer har jeg har jobbet sammen med to andre på feltet. Målet er å strømlinjeforme prosessen. Oppgavene mine har dreid seg om oppsett av og kommunikasjon mellom enkeltdronenes ulike kort og komponenter. Slik har jeg lært mye om datamaskinen Raspberry Pi og om diverse operativsystemer på den. Dessuten har jeg fått øvd mye på lodding!
Jeg har prøvd 3D-printing for første gang, og har lært om mye annet både på software- og hardwaresiden. I tillegg har jeg fått innblikk i hvordan det er å ha en jobb som forsker og å jobbe på et prosjekt sammen med andre.
Mesteparten av det jeg har lært på studiet mitt om Python-programmering, Linux, kretser, lodding, datamaskiner og delene til dem har vært helt uunnværlig her. Det har vært en bratt læringskurve, men jeg startet ikke på bar bakke.
I barndommen var jeg opptatt av verdensrommet. Jeg var oppe seint, og brukte teleskop for å finne Venus og Jupiter på nattehimmelen. Noe av det viktigste for meg å finne ut var: «Hvordan henger verden sammen? Hvilke sannheter underbygger det hele?» Når disse filosofiske betraktningene ble kombinert med interesse for maskiner, instrumenter og verktøy, ble naturvitenskapen valget.
Roboter av alle slag, autonome fartøy, styresystemer i datamaskiner: dette er framtida, og det er råkult. Kybernetikk kommer av det greske «kybernetes», som betyr styrmann. Faget forener teori og praksis i naturvitenskap: alle nivåene i et system, fra de mest abstrakte algoritmene og ned til de logiske kretsene som implementerer dem. Applikasjonene er også endeløse, kun begrenset av fantasien. Men de involverer gjerne blinkende, lysende, roterende og summende dingser. Jeg har aldri vokst fra barndomsgleden over sånt.
Å få sette seg ned med en drone, skru av lokket og forstå – for det meste, da! – hva som ’foregår’ der, det er kjempekult. Hvis det er en drone jeg selv har bidratt til er det ekstra bra. Å få sitte på Messa her på Kjeller betyr at du har tilgang til mange verktøy, og være sammen med jevnaldrende.
Jeg vil gjerne fortsette med droner, enten det er navigasjon, algoritmer for sverm, sensorer eller design. Og det er meningsfullt med forskning som bidrar til Norges sikkerhet.
Det frister å bli forsker. Jeg fikk prøvd ut teorier, og prøvd hendene på noe ytterst praktisk. Forskning handler om å utnytte flere evner. Jeg å resonnere og abstrahere ut fra mange observasjoner, og gjøre fysiske eksperimenter for å bekrefte eller avsanne påstander.
Tilliten, tilretteleggingen, og tilgangen vi mottok fra veileder og andre ved FFI gjorde at vi kunne forsøke nye ting. Det var en viktig faktor.