Hvordan bli totalforsvarsforsker

Andrea Ulshagen er forsker ved FFIs avdeling Totalforsvar.

– Hva betyr «totalforsvar», egentlig?

– Skal jeg forklare det enkelt? Da kan vi si det slik: Det er det militære forsvaret, pluss en bred sivil beredskap. Totalforsvar handler om at disse skal stille opp når det trengs, forteller Andrea.

Hun legger til at det såkalte totalforsvarskonseptet ble utviklet allerede under andre verdenskrig, av den norske eksilregjeringen i London.

– I dag går konseptet ut på gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Det er knyttet til å forebygge og planlegge. Det handler om krisehåndtering og gjenoppretting i hele krisespekteret, fra fredstid til væpnet konflikt.

500 aktører

Å holde orden på et slik system er ingen rettfram sak.

– På den sivile siden er det nærmere fem hundre offentlige og private aktører som har en eller annen form for ansvar knyttet til krisehåndtering og beredskap, fastslår Andrea.

Samtidig gir bredden fordeler:

– Den gjør at totalforsvaret kan brukes til mange forskjellige oppdrag, også i kriser som ikke involverer fremmede aktører. For eksempel så vi utstrakt sivil-militært samarbeid både under koronapandemien og ved Gjerdrum-skredet.

Blir lyttet til

Andrea begynte å jobbe ved FFI i 2022, etter endt mastergrad i informatikk.

– Jeg jobber spesielt med spørsmål knyttet til hvordan sikkerhet og robusthet i kritisk infrastruktur kan styrkes.

– Hva er det mest spennende ved jobben din?

– Å få drive med anvendt forskning! Vi er i tett samarbeid med ulike bransjer. Det betyr at vi har muligheten til å bidra rundt konkrete samfunnsutfordringer. Vi foreslår løsninger, og blir lyttet til.

Hun gikk forskerlinja ved Universitet i Oslo. Det er ei linje hun tok parallelt med mastergraden.

– Her lar de studentene forsøke seg som forskere allerede i et tidlig stadium av studieløpet. Linja ga meg anledning til å utvikle meg på forskningsfeltet. Det var nok dette som vekket interessen min for å jobbe med forskning senere også.

Alltid nysgjerrig

– Var det noe i oppveksten din som åpnet for yrkesveien du valgte?

– Jeg var ikke så opptatt av teknologi da jeg var barn, da var det mest friluftsliv. Men som alle andre barn var også barndommen min preget av mye nysgjerrighet og utforskning. Jeg har alltid hatt en naturlig dragning mot problemløsning. Dette er karaktertrekk som er blitt med meg, og som er en svært nyttig egenskap for en forsker. Jeg tror det er derfor jeg trives godt i denne rollen.

– Tilfredsstiller arbeidet ved FFI nysgjerrigheten din?

– Jeg tror et trekk jeg har er at jeg kan dykke ned i enhver sammenheng og finne noe jeg synes er interessant. Det kan også gjøre det litt vanskelig å velge hva jeg interesserer meg mest for. Ved FFI får jeg gode muligheter til å utforske ulike prosjekter. Jeg har også fått muligheten til å reise mye, noe som er veldig stas.

– Blir det likevel mye stillesitting?

– Jeg er ganske rastløs, noe som ikke alltid er like lett å kombinere med en kontorjobb. Men FFI har bedriftsidrettslag som legger til rette for sosiale aktiviteter. Eksempelvis får klatregruppa gratis inngang til et klatresenter i byen. Ellers kan jeg tipse om at det er en god kompensasjon å ha hund. Slik får jeg, trass i kontorjobben, gått godt over 10 000 skritt om dagen. Enten jeg vil eller ei!

Trusselbildet er spennende

– Hvor viktig er jobben din, Andrea?

– Trusselbildet mot norske og allierte interesser er mer sammensatt enn tidligere. Det endrer seg fort. Et gjennomgående trekk er at truslene nå berører flere sektorer. Alle deler av samfunnet kan nå bli utsatt for maktbruk og press. Det tradisjonelle skillet mellom fred, krise og væpnet konflikt viskes ut. Det kan være avgjørende at noen følger med, ikke minst på et overordnet plan. Dette bildet skaper en uvanlig spennende, om det er lov å bruke det ordet, kontekst for studier av sikkerheten i samfunnet.