Proactive

Samfunnet vårt er bare ordentlig sikkert når også de mer utsatte gruppene er sikre. Kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusselstoffer (også omtalt som CBRN-trusselstoffer) kan slippes ut som følge av uhell. Det kan også være villede handlinger i form av terrorisme eller krigføring.

Gjennom EU-prosjektet Proactive jobber FFI med å forbedre samfunnets beredskap mot CBRN-hendelser, ved å styrke nødetatenes evne til å effektivt håndtere store og varierte folkemengder.

Alvorlige kjemikalieulykker og terrorangrep er farlige for alle, men enkelte grupper er spesielt utsatt, både idet krisen treffer, og i innsatsen etterpå. Dette er grupper som bevegelseshemmede, blinde, døve, utviklingshemmede, små barn, gamle og personer som av ulike grunner ikke forstår beskjedene fra politiet eller andre nødetater under redningsarbeidet. Målet er å skape et trygt samfunn for alle, også for de mest sårbare.

Proactives tilnærming er å samle informasjon, prosedyrer og rutiner for hvordan nødetater i hele Europa håndterer sårbare grupper i krisesituasjoner, og fra sårbare gruppers interesseorganisasjoner om hvordan deres medlemmer har særskilte behov samt hvordan de opplever kontakten med politiet, brannvesen og ambulansetjenesten. Ved å analysere nødetatenes prosedyrer og sammenligne med de sårbare gruppenes behov, kan vi lage anbefalinger til felles-europeiske prosedyrer for hvordan nødetanene bedre kan ivareta sårbare grupper i en krisesituasjon.

Underveis i prosjektet er det viktig å passe på at både nødetatene og de sårbare gruppene blir hørt, og at resultatene passer med deres behov. Derfor har prosjektet to rådgivende utvalg, bestående av representanter for de to gruppene.

Practitioner Stakeholder Advisory Board (PSAB) består av eksperter innen forskjellige aspekter av CBRN-vern, som brannvesen, politi og forsvar, men også transportører, sikkerhetsforskere og helsearbeidere.

Civil Society Advisory Board (CSAB) består av representanter for sivilsamfunnet gjennom ulike interesseorganisasjoner, andre representanter for sårbare grupper i samfunnet, samt lokale myndigheter.

Disse utvalgene deltar aktivt i arbeidet med å rekruttere informanter til spørreundersøkelser, fokusgrupper og feltøvelser, og de gir tilbakemeldinger til arbeidet underveis. Den tette kontakten med både utøvende myndigheter sørger for at forskningen svarer til de behovene både for de som redder, og de som reddes, i en krisesituasjon. Begge utvalgene rekrutterer nye medlemmer gjennom hele prosjektperioden.

Gjennom tre øvelser skal brann- og redningstjenester skal teste ut prosedyrer sånn at vi kan forbedre dem. I slike øvelser er det vanlig å bruke skuespillere til å representere de sårbare gruppene, men i Proactive stiller gruppenes interesseorganisasjoner med markører, sånn at nødetatene blir tvunget til å forholde seg til ekte hindringer, og tilbakemeldingene er basert på ekte behov. Resultatene fra prosjektet hittil tyder på at forventninger og kommunikasjon er essensielt for hvor trygge folk føler seg i en krisesituasjon. Sluttresultatet fra Proactive skal være et krisekommunikasjonssystem for både nødetater og interesseorganisasjoner.

Alle opplever å være i en sårbar situasjon i løpet av livet, og et samfunn som bedre ivaretar sårbare grupper i en krise er et tryggere samfunn for alle.