Kort forklart: Hva gjør en autonom undervannsfarkost på Nato-øvelse?

Øvelse REPMUS (Robotic Experimentation and Prototyping using Maritime Uncrewed Systems) arrangeres hvert år i Portugal. I år deltok over 2000 personer, 18 fartøyer og 100 ubemannede fartøy fra 21 Nato-nasjoner for å teste ut ubemannede systemer i maritim sammenheng, både til bruk under vann, på havoverflaten og i lufta.

En av de sentrale delene av øvelsen var å demonstrere ulike teknologier for å kunne beskytte og overvåke kritisk infrastruktur under vann.

Forskningsleder Kjetil Bergh Ånonsen ved avdeling Forsvarssystemer er én av flere FFI-forskere som har deltatt på øvelsen.

– Når vi snakker om kritisk infrastruktur under vann, så er jo det typisk strømkabler, kommunikasjonskabler, eller rørledninger for olje og gass. Disse ligger utilgjengelig til under vann og det er vanskelig å få gode bilder av dem. Vi kan for eksempel ikke bruke satellittbilder, og selv om det er mulig å bruke overflateskip, så er autonome farkoster som kan gå helt tett på objektet og ta bilder med sonar eller optiske bilder særlig godt egnet, forklarer han.

Det finnes flere ulike ubemannede systemer som kan utføre denne typen oppdrag, men Hugin – den autonome farkosten utviklet i samarbeid mellom FFI og Kongsberg Discovery – har imidlertid noen fordeler som de andre ikke har, sier Ånonsen:

– Hugin kan gjøre alle deloperasjonene i en sånn undersøkelse av kritisk infrastruktur under vann i samme farkost, så man slipper å bruke ulike teknologier for å gjøre de ulike leddene. Man kan både kartlegge infrastrukturen, og hvis man oppdager at det har skjedd noe spesielt, kan den ta detaljerte bilder av det.

I denne episoden av Ugradert kort forklart kan du høre Ånonsen fortelle mer om hvorfor ubemannede farkoster er særlig godt egnet til å overvåke kritisk infrastruktur under vann, hva de har testet under øvelsen i Portugal, og hvordan hans miljø ved FFI forsker på dette.