Kort forklart: Hva er sammensatte trusler?
– En begrepsavklaring er viktig slik at vi er enige om hva vi egentlig forsøker å motvirke, forklarer FFI-forsker Julie Bergaust.
I dagens sikkerhetspolitiske situasjoner er det ofte snakk om sammensatte trusler. I denne episoden av Ugradert kort forklart, hjelper forsker Julie Bergaust oss med å forstå hva som ligger i dette begrepet.
Hun har forståelse for at mange synes dette er et litt vanskelig og ullent begrep, men mener likevel det er mulig å si noe om hva sammensatte trusler er. Overordnet handler det om at aktører, som for eksempel stater, tar i bruk hele verktøykassen av tilgjengelige virkemidler for å nå sine mål. Dette gjøres imidlertid gjerne i det skjulte for å unngå direkte konflikt, forklarer hun.
Bergaust legger også til at det er viktig å si noe om intensjonen bak denne virkemiddelbruken.
– Det er ofte skjulte handlinger som forsøker å manipulere andre staters interesser, for å så tvil i befolkningen, svekke demokratiske institusjoner, eller påvirke handlefriheten vår, legger hun til.
Mange små virkemidler
Eksemplene Bergaust bruker er påvirkningsoperasjoner på sosiale meder for å påvirke valg, økonomiske oppkjøp av eiendom, eller sabotasje på infrastruktur.
– Det blir som en motsetning til de store truslene, som kjernevåpen. Death by a thousand cuts, er det noen som kaller det. Altså mange små virkemidler sammen, forklarer Bergaust.
Dette ligner i stor grad på det som ofte omtales som hybride trusler eller hybrid krigføring. Og selv om Bergaust forklarer at begrepene har utviklet seg og ofte brukes som synonymer, argumenter hun for at det er viktig å holde tunga rett i munnen.
– Det er viktig med dette skillet, fordi vi utarbeider politikk for å motvirke disse aktivitetene uten at vi egentlig har helt tydelig for oss hva vi forsøker å motvirke. Spesielt når det er snakk om internasjonalt samarbeid i for eksempel Nato, er det viktig at vi er enige om hva vi forsøker å bekjempe og bruker de samme ordene for det, sier Bergaust.
Hybrid innblanding?
Hun forteller videre om en finsk forsker som har introdusert begrepet hybride interference, som hun mener bedre beskriver bekymringen som er i Norge i dag. Det handler om innblanding fra utenlandske aktører mot vår vilje, når det ikke er krig eller fremmet en spesifikk advarsel, men samtidig mer alvorlig enn bare snakk om en blanding av bruk av virkemidler.
Bergaust forteller at det på dette forskningsfeltet pågår en stor debatt om hvilke begreper som er de riktige å bruke. Hun reiser også spørsmålet om det egentlig er nyttig å bruke begrepet hybridkrig, istedenfor krig, om situasjonen i Ukraina i dag, eller om dette fjerner noe av nyansene.
Merk at i episoden forteller Bergaust at hybridkonseptet ble introdusert i 2009. Det ble riktignok mer populært i 2009, men ble tatt i bruk allerede på starten av 2000-tallet.