Forbereder Forsvaret på fremtidens dronekrig
Når droner angriper må forsvaret skje raskt og automatisk. Slik jobber FFI-forskere for å utvikle fremtidens dronesystemer og droneforsvar.
Du hører dem ikke. Du ser dem ikke. Men de er der, i luften over deg. Droner er allerede en del av Forsvaret, og kommer til å få en mer sentral rolle i fremtidens krigføring.
I dag bruker det norske forsvaret luftdroner først og fremst til overvåking og ildleding (finne posisjonen til mål på bakken). Disse dronene fjernstyres av en eller flere operatører.
Men kunstig intelligens gir helt nye og til dels skremmende muligheter: teknologien er kommet så langt at svermer med droner utstyrt med våpen og kameraer kan styre seg selv og løse oppgaver på egen hånd, uten kontakt med operatører. Dette er trusler vi også må kunne forsvare oss mot.
Må kunne løse oppgaver uten fjernstyring
I denne utgaven av Ugradert møter du en av forskerne som jobber med hvordan Forsvaret kan bruke droner i fremtiden.
De siste årene har Mathias Minos-Stensrud og kollegene utviklet en sverm der dronene kommuniserer med hverandre og samarbeider om å overvåker det som skjer på bakken.
Målet er at én operatør skal kunne styre en slik sverm alene ved å gi den konkrete oppgaver som svermen løser uten å bli «detaljstyrt».
Systemet må også klare å behandle sensordataene dronene henter inn, skille ut det som er vesentlig, og presentere det slik at operatoren ikke drukner i informasjon.
Forskerne mener nå at systemet er modent nok til å industrialiseres. Det vil si at en kommersiell aktør overtar utviklingen og gjør svermen til et produkt som kan kjøpes på det internasjonale markedet.
I podkasten forteller Mathias mer om hvordan svermen er utviklet og hvilke praktiske problemer som gjenstår å løse før den kan gjøre nytte for Forsvaret. Han snakker også om hvordan FFI jobber med å utvikle forsvar mot droner.
– Vi kommer nok til å se svermer med drone som jobber i offensive formasjoner tatt i bruk ganske raskt, tror Minos-Stensrud. Men hvem som blir de første til å utvikle og bruke det, vil han ikke spekulere i.
Ukraina er et krigslaboratorium
Droner er på ingen måte noe nytt i krigssammenheng. USA har i flere tiår brukt store, fjernstyrte droner til angrep og overvåking. Men det er bare 10 år siden DJI kom med de første kommersielle kvadrokoprene (droner med fire propeller). Etter det har dronebruken eksploder, både til filming, søk og redning og overvåking.
I Ukraina ser vi hvordan droner brukes på nye måter, både som angrepsvåpen, til overvåking og som en del av propagandakrigen. Russerne bruker iranske Shahed droner som styrer av seg selv inn mot forutbestemte mål. Ukrainerne har brukt kommersielle droner som slipper små sprengladninger på intetanende soldater på bakken.
Droneteknologien gjør også at krigen blir kringkastet på en helt ny måte. På internett finner du en overflod av videoer fra slagmarken, filmet med drone, der de mest vellykkede og spektakulære angrepene brukes for alt det er verdt av begge sider.
– Ukraina utgjør en svært stor og potensielt viktig «battle lab», der nye systemer kan tas i bruk og evalueres i en operativ sammenheng som vi i Europa og Vesten ikke har hatt tilgang til siden andre verdenskrig, sa sjefsforsker Morten Hansbø ved FFI til Forsvarets Forumi en reportasje tidligere i vinter.
Vil ha automatisk droneforsvar over hele landet
FFI forskerne mener det bør settes av store ressurser til forskning og utvikling på området fremover.
– Kampluftvernet vi har i dag fungerer godt mot tradisjonelle trusler i luften, men fungerer dårlig mot mange av de potensielle dronetruslene, sier Morten Hansbø.
– Han mener det er sannsynlig at droner vil brukes meget aktivt i en første angrepsbølge mot oss, eller som en del av en hybridkrig. Sabotasjeaksjoner kan påføre oss store tap.
I følge Hansbø må et droneforsvar bestå av flere ulike motmidler, og man vil trenge tusenvis av enheter for å fylle behovet rundt om i Norge. Systemet må i stor grad må vare autonomt.
– Når du skal forsvare deg mot droner og missiler må det meste kunne foregå automatisk, fordi ting skjer for raskt til at mennesker kan stå for kontrollen, sier Hansbø.
