#6: Hvordan kan antropologer hjelpe i krig?

Hvordan vi kan forstå moderne kriger og kanskje unngå dem i framtida? En av verdens mest kjente krigsantropologer, David Kilcullen, tenker mye på dette.

Hvordan kan soldater nærme seg ulike miljøer og kulturer for å unngå å eskalere en væpnet konflikt? Hvorfor er det feil å stille spørsmålet “hvordan kan vi slå IS”? Og hvordan kan teknologi bidra til å fortelle en ærligere historie om krigshandlinger?

Dette er noen av spørsmålene vi får svar på i episode seks av podkasten Ugradert. David J. Kilcullen og Tone Danielsen er begge antropologer som er spesialister på krig og krigere. I denne episoden snakker de om hvordan vi bedre kan forstå og til og med forhindre menneskets aller verste samfunn: et som er i krig. Episoden er på engelsk.

Antropologien er læren om oss mennesker og våre samfunn, men for Kilcullen er faget også noe mer. Han tok sin doktorgrad mens han var i det australske forsvaret, og han kaller seg “en militær offiser med en grad i antropologi”.

– For meg er antropologi en teknikk mer enn en kunnskapsbase. Det handler om å se miljøet gjennom øynene til dem som bor i området, sier David J. Kilcullen.

Dette er viktig fordi det er så lett å provosere andre når vi ikke forstår hvordan de tenker. Kilcullen forteller at soldatene i Irak og Afghanistan til slutt fant ut at så mange ble drept fordi de og afghanerne ikke forsto hverandre.

– Det vi gjorde virket truende på dem, og det de gjorde virket truende på oss, sier han i podkasten.

Eksperter på mennesker i krig

Kilcullen er ekspert på opprørsgrupper og moderne krigføring, med doktorgrad i filosofi og politisk antropologi. Avhandlingen hans tar for seg effekter av gerilja-krigføring på ikke-statlige systemer i tradisjonelle samfunn, med krigshistoriske hendelser i Indonesia til grunn. Han gjorde sitt feltarbeid der over 30 år etter at hendelsene hadde funnet sted. Likevel måtte han jobbe mye med tillit hos folk før de ville fortelle ham noe som helst om måten islamske opprørsgrupper hadde påvirket folk der mellom 1948 og 1962.

Tone Danielsen intervjuer Kilcullen i denne podcasten. Hun er seniorforsker ved FFI og sosialantropolog med doktorgrad om kulturen i Marinejegerkommandoen, Norges mest lukkede spesialstyrke. Hun tilbragte 18 måneder sammen med dem for å finne ut hvordan de tenker og oppfører seg for å klare å mestre de tøffeste operasjonene i krig.

Tone er den eneste forskeren som noen gang har jobbet over lang tid i denne avdelingen. Avhandlingen hennes er grunnlaget for en bok om kulturen i Marinejegerkommandoen, som kommer ut neste år.

Feil å invadere Irak

Kilcullen var tidligere australsk oberstløytnant og militær analytiker, før han ble rådgiver for den amerikanske generalen David Petraeus. Det var i den siste delen av den andre Gulfkrigen i Irak. Deretter ble han spesialrådgiver for den tidligere amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice.

En av grunnene til at han ble tatt inn av de amerikanske myndighetene, var at han var så åpent motstander av Bush-administrasjonens beslutning om å invadere Irak for å styrte Saddam Hussein. Han har kalt invasjonen for en “ekstremt seriøs strategisk feil”. I sin siste bok skriver han at “there undeniably would be no Isis if we had not invaded Iraq”.

– Du har tidligere sagt at “kan vi slå IS er det gale spørsmålet”. Så hva er det gode spørsmålet, spør Tone Danielsen i podkasten.

– Jeg tror at det riktige spørsmålet er “hvor kommer IS fra”? Jeg hører mange snakke om IS-inspirert ekstremisme. Vi må snu på det. Det er ekstremismen som inspirerer IS.

De tilfeldige opprørerne

Spesialfeltet til Kilcullen er kontraterrorisme, og han har mer hands-on erfaring med nettopp dette enn en gjennomsnittlig sosialantropolog. Han tjenestegjorde i Irak og Afghanistan, og var med i operasjoner i Sørøst-Asia, Stillehavsøyene og Midtøsten. Han tjenestegjorde også i Øst-Timor i 1999 og han har studert FARC-geriljaen i Colombia.

Som sjefstrateg og koordinator for det australske militære hovedkvarteret innen kontraterrorisme, arbeidet han også i Pakistan, Afghanistan, Irak, Afrikas horn og Sørøst-Asia. I dag jobber han i et analyse- og forskningsfirma han selv stiftet i 2010, som heter Caerus Associates og holder til i Washington DC.

– Da jeg jobbet i Pakistan i 2006, i stammeområdene, innså jeg at mange av dem som kjempet mot oss ikke var tilhengere av Al-Qaida eller Taliban. De kjempet ikke mot oss fordi de hadde en global agenda og ville angripe Vesten. De kjempet fordi vi dukket opp i deres dal med masse folk og våpen og penger, og oppførte oss dårlig. De ble accidental guerillas – tilfeldige opprørere.

Kilcullen mener at mye av det Vesten gjorde i krigen mot terrorisme, skapte betydelig vold som ikke hadde noe med konfliktens opprinnelige kjerne å gjøre. Volden kom som et resultat av den voldelige måten vestlige styrker gikk inn i samfunn de ikke kjente.

– Når du går inn og starter en konflikt, skaper du en radikalisert base i befolkningen som these guys (geriljagruppene, journ. anm.) kan bruke, sier Kilcullen.

Kilcullen har skrevet flere bøker og artikler, og han hjalp til med å designe en doktrine for USAs utenrikspolitiske strategi. Hans første bok, The Accidental Guerrilla: Fighting Small Wars in the Midst of a Big One, kom ut i 2009. Deretter kom Counterinsurgency, fulgt av Out of the Mountains: The Coming Age of the Urban Guerrilla og i år ga han ut Blood Year: The Unraveling of Western Counterterrorism og A Great Perhaps? Colombia: Conflict and Divergence.