#15: – Al-Qaida kommer tilbake

Det er skrevet hundrevis av bøker om al-Qaida. Er det fortsatt noe som ikke er utforsket? Ja, mener terrorforsker Anne Stenersen.

Visste du at al-Qaida-rekrutter som kom til Afghanistan på slutten av 1990-tallet måtte krysse av for om de ville bli martyr eller ikke?

Frigir stadig nye dokumenter

– De fleste bøker som er gitt ut har det samme fokuset – al-Qaidas internasjonale terrorkampanje, og særlig 11. september-angrepene. Samtidig vet vi nå at al-Qaida er en organisasjon som har eksistert i nesten 30 år. Det er få som har tatt for seg hva de egentlig gjorde i Afghanistan før 9/11.  De gjorde mye mer enn å planlegge terror, sier Stenersen.

I boken Al-Qaida in Afghanistan, som ble gitt ut nå i høst, har Stenersen brukt interne kilder fra al-Qaida som ikke har vært tilgjengelig for forskere før ganske nylig. Det er alt fra dokumenter som beskriver dagliglivet, for eksempel innkjøpslister, dagboknotater og korrespondanse, til strategiske dokumenter.

De fleste dokumentene stammer fra PC-er som ble konfiskert av amerikanske soldater i 2001. Andre dokumenter stammer fra journalister som var der samtidig med de amerikanske styrkene.

– Noen dokumenter blir sluppet til forskningsformål, der har amerikanske myndigheter blitt flinkere de siste årene. Noe slippes i forbindelse med rettssaker. Men det finnes et enormt kildemateriale som ennå ikke er frigitt, sier Stenersen.

Ikke bare en terrorgruppe

I boken argumenterer hun for at internasjonal terror kun var et midlertidig virkemiddel for al-Qaida. Det grunnleggende målet var fra starten en islamsk stat eller et kalifat – at muslimer skulle forenes på tvers av landegrenser. Underveis har de skiftet strategier for å utnytte muligheter som har oppstått.

– Den første perioden i Afghanistan, fra 88-92, var de en ren geriljagruppe. De hadde ikke noen terrororganisasjon, sier Stenersen.

Osama Bin Laden og al-Qaida forlot Afghanistan i 1992, etter at det brøt ut krig mellom grupper i Mujahedin. I fire år hadde de hovedkvarter i Sudan. Da de returnerte til Afghanistan i 1996, bygget de opp en rekke treningsleirer der de utdannet soldater og terrorister, men også ledere til sin egen organisasjon. I tillegg bidro de til Talibans statsbygging ved å bygge veier og drive arabiske og religiøse skoler. Militært bidro de ved å sende folk til Talibans frontlinje.

– Al-Qaida hadde et internasjonalt mål om å støtte lokale grupper som ville innføre islamsk styre der de måtte oppstå. Afghanistan under Taliban var en av de første mulighetene de fikk til å støtte et slikt statsprosjekt. På sikt var målet en muslimsk revolusjon som skulle starte i ett land, og spre seg derfra, sier Stenersen.

Hva gjør Al-Qaida nå?

Etter 9/11 mistet al-Qaida Afghanistan som fristed. Lederne flyktet til Pakistan og andre områder. Det oppsto filialer i mange land, filialer som egentlig var andre organisasjoner, men som begynte å kalle seg al-Qaida.

– Det store spørsmålet er hvor al-Qaida står i dag? De er ikke borte. Det er det eneste jeg kan si med sikkerhet. Jeg tror nok de vil komme tilbake i en eller annen form, nå som IS er i ferd med å bli mer og mer irrelevant i Irak og Syria, sier Stenersen.

Hun understreker at al-Qaida fortsatt er aktive.

– Men de kaller seg ikke lenger al-Qaida, fordi de nå opplever at navnet er en belastning. De har også et annet image. De framstår mer som lokale grupper, og de toner ned den internasjonale agendaen de har hatt.

Stenersen tror al-Qaidas strategi nå er å bygge opp støtte i befolkningen på steder hvor det er gunstig, for eksempel i Syria, Jemen og andre steder med borgerkrig.

– Det er mange muligheter for al-Qaida nå, med alt det kaoset som er i Midtøsten. De vil komme tilbake, men det er uklart i hvilken form.

Stenersen mener det er viktig å forstå hva al-Qaida var og er, fordi det kan si oss noe om når og hvorfor militante islamister forandrer strategi og prioriteringer.

– Jeg mener al-Qaida som organisasjon er blitt misforstått av mange. Oppfatningen av al-Qaida som en terrorgruppe preger fortsatt måten vi takler internasjonal terrorisme på. Men al-Qaida er ikke bare én ting. De er veldig fleksible og tilpasningsdyktige, påpeker Stenersen.

Hun ser for seg nye situasjoner der al-Qaida begynner å integrere seg i lokalbefolkningen, og begynner å ta over de lokales kampsakene.

– Det er viktig å tenke på hvordan man skal kontre dette. En kan ikke lenger kontre det militært, for da vil en potensielt få en hel befolkning mot seg. Men noe enkelt svar på hvordan det skal løses har jeg ikke.