Vurderer sivilt-militært dronesamarbeid
Se for deg at mobilnettet detter ut midt i en krise. Mens operatørene jobber for å rette feilene, sendes det opp droner med «basestasjoner» som skal erstatte mobilnettet.
Dette kan bli virkelighet om noen år. FFI er allerede i gang med å teste ut tekniske løsninger for en dronesverm Forsvaret kan bruke til overvåking og kommunikasjon.
Samtidig har digitaliseringsminister Nikolai Astrup bedt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) vurdere bruk av droner og annen ny teknologi som kan sikre midlertidig mobildekning når nettene faller ut.
– Det er positivt hvis ulike offentlige virksomheter kan utveksle kompetanse og samarbeide om å finne gode løsninger, sier Nikolai Astrup.
Tirsdag besøkte han FFI sammen med samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. De tre fikk høre mer om hvordan FFI kan bidra til økt samfunnssikkerhet, blant annet gjennom forskning på kunstig intelligens og autonomi.
– De store teknologiske endringene vi ser i dag går på tvers av alle sektorer. Sivilt utviklet teknologi kan ha militære bruksområder, samtidig er det liten tvil om at teknologi vi utvikler til bruk for Forsvaret, også kan ha nytte sivilt, understreker FFIs styreleder Malin Stensønes.
FFI har en egen avdeling Totalforsvar som skal utvikle tiltak for å bedre samfunnssikkerhet og beredskap for Forsvaret og det sivile samfunn.
– Vi må identifisere områder der politi, beredskapsyndigheter og forsvar har felles interesser og kan samarbeide. Det vil styrke alle parter, mener Stensønes.
Fra havbunnen til Mars
Det finnes allerede mange eksempler på sivil bruk av FFI-teknologi. Blant annet RIMFAX, radaren som skal sendes til Mars i 2020, og den ubemannede ubåten Hugin, som brukes av oljeindustrien og internasjonale selskaper til søk og kartlegging av havbunnen.
Men ennå er det mange muligheter som ikke er realisert.
Statsrådene fikk høre hvordan FFI legger til rette for at Forsvaret og norsk industri skal samarbeide om å ta i bruk ny teknologi raskere.
– Vesten har mistet sitt teknologiske forsprang på grunn av globaliseringen av teknologi og informasjon, økningen i sivil forskning og utvikling og ikke minste andre nasjoners, spesielt Kinas, målrettede og langsiktige satsning på teknologi. Vi kan likevel konkurrere gjennom å bli de beste på å ta i bruk ny teknologi raskt, mener FFI-direktør John-Mikal Størdal.
Dingsen som oppdager smuglere
Under FFI-besøket fikk statsrådene blant annet se hvordan informasjon fra to små radardektorer i Oslofjorden kan brukes av både Forsvaret, Kystverket og Tollvesenet.
– Ved å legge informasjon fra disse sensorene sammen med satellittdata, kan vi finne avvik. For eksempel skip som har slått av radaren eller oppgir feil posisjon, forklarer sjefsforsker Robert Macdonald.
Han er en av forskerne som jobber med NorSat3, en ny norsk satellitt som skal sendes opp for å overvåke skipstrafikk i Norske farvann i 2020.
Ingvil Smines Tybring-Gjedde mener det hun fikk høre hos FFI er relevant for stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet som hennes departement skal utarbeide, og for den nasjonale strategien for kunstig intelligens som Nikolai Astrups departement jobber med.
– Når vi jobber med samfunnssikkerhetsmeldingen må vi forstå det store bildet. Vår evne til å ta i bruk ny teknologi er taket for hva vi kan få til. Det krever samarbeid. Jeg kommer gjerne tilbake for å høre mer om hvordan dere kan bidra, sa Tybring-Gjedde.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen understreker hvor viktig det er å ha en langsiktig satsing på forskning og utvikling innen teknologi.
– Det er ikke lenger noe klart skille mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet. Det er de samme sårbarheter militært og sivilt. Siden 1946 har vi hatt et statlig eid institutt for forskning og utvikling av militær teknologi. Det vil flere sektorer dra nytte av fremover, mener forsvarsministeren.
Styreleder Malin Stensønes er enig.
– Andre sektorer bør lære av Forsvarets langsiktige tenking og utvikling innen teknologi. For å få til dette må det settes av penger til forskning og utvikling nasjonalt. Vi bruker store ressurser på konsulenter i statlige virksomheter. Noe av dette kan med fordel flyttes til anvendt forskning, mener Stensønes.