USA og Norge samarbeider om ny teknologi til spesialstyrker

Det siste året har amerikanske og norske spesialstyrker og 50 utvalgte bedrifter eksperimentert med ny teknologi tilpasset arktiske forhold.

Fire bevæpnede spesialsoldater løper over en gresslette. Helikopteret som nettopp har satt dem av, flyr videre ut over fjorden i bakgrunne.
I oktober 2023 arrangerte den amerikanske spesialsoldatkommandoen (USSOCOM), Forsvarets spesialkommando og FFI en felles teknologidemonstrasjon i Horten. (Foto: Espen Hofoss / FFI)

26. oktober ble resultatene vist frem under en demonstrasjon i Horten. En rekke forsvarstopper var til stede og fikk se et show i rene Hollywood-stil. 

I oppvisningen skulle spesialsoldater inn på fiendtlig territorium for å befri mannskaper fra et havarert patruljefly. Underveis i operasjonen brukte soldatene blant annet kunstig intelligens, dronesvermer og undervannsroboter.

Det siste året har utvalgte amerikanske og norske virksomheter eksperimentert med ny teknologi spesielt tilpasset arktiske forhold. 26. oktober ble eksperimentet avsluttet med en demonstrasjon i Horten. Dette er første gang U.S. Special Operations Command (USSOCOM) har med en ekstern nasjon som partner på et slikt teknologieksperiment.

Første gang utenfor USA

Demonstrasjonen i Horten var slutten på en såkalt «innovasjonssyklus» som startet i mars 2023.

U.S. Special Operations Command (USSOCOM) har arrangert slike innovasjonssykluser 11 ganger tidligere. I år har de for første gang tatt med en ekstern nasjon som partner. Forsvarets spesialstyrker (FS) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fra Norge har bidratt med operativt personell og forskere, og de har jobbet hardt for å legge til rette for eksperimentene.

Målet denne gang har vært å utvikle teknologi og utstyr tilpasset arktiske forhold. Bedriftene har spesielt sett på militær kommunikasjon i et «bestridt område», det vil si der en fiende forsøker å oppdage deg og sabotere kommunikasjonen.

– Poenget med innovasjonssykluser som dette er å finne løsninger på reelle problemer spesialsoldater møter når de er ute på oppdrag, forklarer forskningsleder Torgeir Mørkved ved FFI.

– Det kan være alt fra batterier som tåler kulde ekstra godt, til løsninger som lar mannskaper i et helikopter kommunisere med dykkere under vann. Disse eksperimentene kobler soldatene tettere opp mot forskningen og bedriftene som utvikler utstyret.

 

Øyne i verdensrommet og under vann

I tillegg til ti norske bedrifter, har ca. 40 virksomheter fra USA og en håndfull fra Storbritannia deltatt. De inviterte bedriftene har fått økonomisk støtte fra USSOCOM for å videreutvikle sin teknologi.

Det er ikke bestemt hva som skal utvikles videre etter teknologisprinten, men det er flere lovende kandidater.

Her er en oversikt over hva de norske firmaene har jobbet med.

  • Ubic Aerospace og Comrod har samarbeidet om å utvikle en antenne som av-iser seg selv. Antennen skal i tillegg være ekstra vanskelig å oppdage ­og identifisere.
  • Vake har jobbet med et system for maritim overvåking som setter sammen «open source»-informasjon fra satellitter for å klassifisere skip og objekter på havet.
  • Blueye robotics har en fjernstyrt miniubåt som kan brukes til inspeksjon under vann. I eksperimentet har de jobbet med en versjon festet til en bøye med mobilantenne. Denne kan slippes fra fly eller helikopter, og fjernstyres på avstand.
  • Teleplanhar fått støtte for å jobbe med dataoverføring fra en dronesverm til et kommando- og kontrollsystem.
  • Ocean Access - har jobbet med en undervanns-kommunikasjonsbøye som kun går opp til overflaten når den aktiveres. (les skal transmittere data)
  • Maritme Robotics - har jobbet med sine autonomi, og sine USV plattformer som sensorbærere i maritimt. Maritime Robotics og Blueye demonstrete også muligheten for å deployere Blueye sin ROV festet til en bøye med mobilantenne fra en USV.
  • Nordic Batteries - leverte energiløsning til flere av aktørene under demonstrasjonen. De jobbet også med å synliggjøre potensialet batteriløsninger kan spille i fremskutte baser i arktisk klima.
  • Squarehead- Akustiske sensorer fra Squarehead bidro med passiv deteteksjon av droner, og sensordata fra Squarehead snakket inn i Teleplans battle managment system (BMS).

– Det er utrolig å se hvor mye bedriftene og forskerne har fått til på kort tid, sier generalmajor Joar Eidheim, sjef Forsvarets spesialstyrker.

Han påpeker at norske spesialstyrker ikke hadde klart å gjennomføre et slikt teknologiløft alene.

– Vi er nødt til å samarbeide internasjonalt, både for å utvikle teknologi, og for å finne operasjonskonsepter som drar nytte av den, sier Eidheim.

– Det å operere i arktiske strøk er spesielt utfordrende. Det ligger enorme fordeler hos den som klarer å utnytte ny teknologi på en god måte. Arbeidet som er gjort her bidrar til å utvikle utstyret våre operatører trenger. Det gjør oss bedre forberedt på fremtidens konflikter.

Portrett av Lisa Sanders og Joaar Eidheim som hilser på hverandre og ser i kamera.
Lisa Sanders, Director, Science & Technology i USSOCOM og generalmajor Joar Eidheim, sjef Forsvarets spesialstyrker.

– En tillitserklæring

I 2021 undertegnet den norske og amerikanske forsvarsministeren et veikart for å videreutvikle samarbeidet mellom spesialstyrkene i de to landene.

At U.S. Special Operations Command velger Norge som første utenlandske samarbeidspartner for en slik innovasjonssyklus, er en tillitserklæring, mener forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Dette viser hvor langt fremme norske spesialstyrker, norsk industri og FFI er innen teknologiutvikling for militære operasjoner i arktiske forhold.

Gram mener det er viktig at Norge og USA jobber sammen for å løse felles teknologiske problemstillinger knyttet til operasjoner i nord.

– Dette arbeidet er med på å styrke grunnlaget for alliert støtte til Norge. Det har også positive ringvirkninger for norsk næringsliv. De teknologiske løsningene som blir utviklet her, kan bidra til å styrke hele Forsvaret, påpeker Gram

Om innovasjonssyklusen

Første steg i prosessen var «innovation foundry», en tredagers workshop i Oslo sentrum i februar 2023. Her jobbet akademikere, industriaktører og soldater sammen, kastet ideer på bordet, snevret det ned, og presenterte sine ideer.

I mars ble arbeidet fulgt opp med en ingeniør-workshop i Washington DC. Her forsøkte deltagerne å konkretisere og se hvilke ideer som lar seg gjennomføre teknisk.

Siste ledd var en teknologisprint for å realisere ideene. Her har utvalgte teknologibedrifter, FFI, USSOCOM og Forsvarets spesialkommando deltatt.

Arbeidet kulminerte med demonstrasjonen i Horten oktober 2023.

Knytter kontakter

Det norske selskapet Vake er blant dem som er plukket ut for å bidra i eksperimentet. De jobber med algoritmer og kunstig intelligens for å tolke satellittdata. Systemet kan blant annet plukke ut og identifisere skip som oppfører seg mistenkelig.

En undervannsdrone står på en metallkasse i Horten havn.
Blueye robotics var blant de norske bedriftene som var plukket ut til å delta. (Foto: Espen Hofoss / FFI)

– For oss er dette en unik mulighet til å knytte kontakter, dele erfaringer og eksperimentere med amerikanske teknologibedrifter innenfor samme område, sier Vake-grunder Thomas Leira. Under teknologisprinten har Vake samarbeidet med flere amerikanske selskaper.

Hvis du kombinerer infrastruktur-, terreng- og skipstrafikkdata kan du avsløre pågående fremmed etterretning eller sabotasjeaksjoner mot installasjoner under vann, påpeker Leira.

– Ingen enkeltoperatør kan sortere så mye informasjon raskt nok. Her er vi nødt til å bruke kunstig intelligens for å oppdage truslene raskt nok.

Har fått a-ha opplevelser

I løpet av uken som ledet opp til selve demoen jobbet mannskaper fra Forsvarets Spesialstyrker, industribedriftene og FFI-forskere sammen.

Seniorforsker Tomas Frømyr ved FFI mener slike teknologisprinter er en nyttig øvelse, uansett hvilke oppfinnelser og dingser som kommer ut i andre enden.

– Denne formen for interaksjon gir verdifull tilbakemelding til industrien, og det gir de operative sluttbrukerne mulighet til å utvikle måten de løser oppdrag på.

– Dette handler om å komme seg ut, utfordre sine egne ideer og møte folk med en annen type kompetanse enn du selv har. Det er fort gjort at man blir sittende på et kontor med tunnelsyn, sier Frømyr.

– Underveis i dette arbeidet har vi har funnet noen nye teknologier som kan være nyttig for spesialssoldater. Vi har satt sammen noen teknologier på nye måter, og forsøkt å bruke eksisterende teknologi på helt nye områder. Arbeidet med å realisere disse ideene og konseptene starter nå. Det er mye spennende å jobbe videre med her.

Portrett. Jamie Hyneman snakker i mikrofon på sen scene.
M5 industries og Mythbusters-programleder Jamie Hyneman var blant bedriftene som deltok under eksperimenteringen i Horten. (Foto: Anders Fehn/ FFI)

 

Relevante prosjekt og tema

Prosjekt

Militær oseanografi

Fagområdet militær oseanografi søker å forstå og beskrive de fysiske prosessene som påvirker lydforplantning i havet. Sjøbunnen, havoverflaten og vannvolumet utgjør til sammen den akustiske kanalen som lyden forplanter seg i. Militær oseanografi dekker studier av hele denne kanalen samt metoder som drar militær nytte av kunnskap om undervannsmiljøet. Tidlig forskningsområde Undervannsakustikk er et av de eldste fagområdene ved FFI, og oseanografisk arbeid har alltid vært en sentral oppgave. De første forskningsoppgavene etter at instituttet ble etablert i 1946 handlet om hvordan norske havner kunne beskyttes bedre mot blant annet ubåtangrep. Det krevde kunnskap om både bunnforhold og utvikling av ulike undervannsinstrumenter. FFI arbeider fortsatt med å utvikle teknologi og metoder som gjør det mulig å kartlegge og utnytte kunnskap om lydbildet under vann bedre. Et tyngdepunkt for arbeidet er FFIs enhet ved Karljohansvern i Horten. Undervannsakustikk Sjø og hav er fullt av lyd fra bølger og vind. Mange lyder skapes også av menneskelig aktivitet. I dag kan lyd i havet registreres og analyseres med mange typer teknologi. FFI har blant annet utviklet NILUS (Networked Intelligent Underwater Sensors). NILUS-systemet består av sensorplattformer, også kalt noder. Disse nodene er på størrelse med en stol og kan lett utplasseres på havbunnen. Nodene er utstyrt med hydrofoner og andre sensorer, og kan kobles i nettverk og kommunisere med hverandre. De kan registrere lyd og mange andre fysiske variasjoner i vannet. Teknologien rundt dette utvikles stadig. Lybin er en programvare som FFI har ansvar for. Forkortelsen står for «lydbane intensitetsberegning». Lybin kan beregne sannsynligheten for å oppdage objekter under vann ved hjelp av sonar. Systemet brukes av det norske sjøforsvaret og av en rekke andre nasjoner. Lybin har eksistert i mer enn 30 år, og ble utviklet av Forsvarsmateriell. FFI har vært ansvarlig for videreutviklingen siden år 2000. Lofoten-Vesterålen havobservatorium FFI er partner i LoVe (Lofoten-Vesterålen havobservatorium). Utenfor Lofoten og Vesterålen samler en rekke instrumenter kontinuerlig inn data om hele havmiljøet, inkludert akustisk bakgrunnsstøy. FFI bruker materialet til å se på statistisk variasjon i denne støyen. Dataene fra hydrofonene på havbunnen sjekkes av FFI før de distribueres videre, for å beskytte informasjon om Forsvarets egne fartøy. Sonaren er sentral Både lydhastigheten i vannvolumet og topografien på havbunnen påvirker bruken av sonar. Sonaren er det viktigste instrumentet fartøy har for å orientere seg i dypet. God kjennskap til topografien og egenskapene til havbunnen kan gi store fordeler, for eksempel ved ubåtoperasjoner og mineleting. Innsamling av geofysiske data under vann er en prosess som krever avansert utstyr. Multistråleekkoloddet er en spesiell type sonar. «H.U. Sverdrup II» kan ved hjelp av et slikt ekkolodd kartlegge havbunnen ned til mer enn 3000 meters dyp. Når det «pinger» fanger instrumentet opp svært detaljerte data fra havbunnen. Forskerne om bord kan med ulike instrumenter registrere egenskaper ved hele vannsøylen, også under fart. Kartlegger også for sivil bruk Havbunnskartlegging er også interessant for blant annet oljeindustrien og forskere som studerer klima og miljø. FFI bidrar derfor til kartlegging både for militære forskningsformål og for sivile prosjekter. Et eksempel er Mareano-programmet. FFI har også hjulpet Olje- og energidepartementet med kartlegging. Instituttet har også deltatt i kartlegging for strømkabling til Danmark, på dumpefelt for ammunisjon i Skagerak og den tyske «kvikksølvubåten» utenfor Fedje.
Prosjekt

Kommunikasjonsteknologi

Hvordan sikre best mulig kommunikasjonsløsninger for Forsvaret?
Nærbilde av dronen Black Hornet. Foto
Tema

Trekantsamarbeidet

Vår måte å samarbeide med industri og Forsvaret.
Prosjekt

Ubemannet kjøretøy for Forsvaret

Hvordan kan vi utnytte ubemannede kjøretøy i Forsvaret?
Prosjekt

Elektromagnetisk krigføring

Hvordan ha tilstrekkelig forsvars- og stridsevne innen elektromagnetisk krigføring?
Prosjekt

Internasjonalt samarbeid

Hvordan bruke partnerskap til å få mest mulig ut av forskningsmidlene?