Torsdag lander norsk teknologi på Mars
En georadar fra Forsvarets forskningsinstitutt er om bord på Nasa-kjøretøyet som skal lete etter tidligere liv på Mars.
– Dette er en historisk uke i norsk teknologi- og romfartshistorie, sier FFI-direktør John-Mikal Størdal.
Torsdag 18. februar kl. 21.45 lander Nasas nyeste Mars-ekspedisjon. Kjøretøyet Perseverance skal samle inn prøver fra overflaten og lete etter tidligere liv.
Ett av de syv vitenskapelige instrumentene om bord er laget i Norge, hos FFI. Georadaren Rimfax skal se ned i berggrunnen og lete etter spor etter vannet vi vet fantes på Mars-overflaten tidligere. Spørsmålet er om det noen gang utviklet seg liv i vannet.
Perseverance skal i løpet av de to første årene ta minst 20 prøver av overflaten som skal samles inn sendes tilbake til jorden for analyser.
Forbereder bemannede Mars-reiser
Det norske laget ble plukket ut i konkurranse med ingeniører og vitenskapsfolk fra hele verden.
Det er FFIs forskning og utvikling på radarteknologi gjennom flere tiår som har lagt grunnlaget for at Norge fikk oppdraget. Instrumentet er utviklet av FFI i samarbeid med Norsk Romsenter og de norske bedriftene Comrod, Kongsberg Defence & Aerospace og Inventas (bitvis.no). Universitetet i Oslo, Norsk Polarinstitutt og Vestfonna Geophysical har også bidratt vitenskapelig til prosjektet.
– Det er inspirerende å tenke på at norsk teknologi skal brukes på en annen planet. Forskningen på dataene fra radaren vil pågå i årevis, og vil gi oss ny kunnskap om geologien på Mars. Samtidig er instrumentet en del av et mye større bilde, sier Størdal.
– Denne ekspedisjonen er ett av stegene på veien til menneskehetens første bemannede ekspedisjon til en annen planet. Det er vi stolte av å være med på.
– Hvis Mars2020 kan bidra til å bevise at det har vært liv på en annen planet vil det være en av de virkelig store oppdagelsene i menneskets historie, sier Størdal.
Styres fra Kjeller
Utviklingen av instrumentet er blitt ledet av professor Svein-Erik Hamran, som inntil nylig var sjefsforsker ved FFI. Det videre arbeidet med Rimfax er nå overført til Universitetet i Oslo og det nyoppstartede Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS) på Kjeller, der Hamran er senterleder. De skal operere radaren og forske videre på data den sender tilbake.
– Tanken er at dette bli grunnlag for meningsfulle master- og doktorgradsoppgaver ved universitetet fremover, sier Størdal.
CENSSS har den siste tiden jobbet med å teste dataverktøy som skal brukes til å styre og kontrollere Rimfax. Sammen med Nasas Jet Propulsion Laboratories (JPL) har Hamran og kollegene gjennomført flere ukeslange tester som simulerer operasjonen av roveren og dens instrumenter på Mars.
Kan kjøre mange mil
De første bildene fra overflaten er ventet kun noen minutter etter landing.
– Det blir noen nervepirrende minutter frem til vi får de første signalene etter landing, sier Hamran.
Den første uken brukes til å skru på alle instrumentene. Rimfax slås på dag fire. Dag fem begynner innlastingen av ny programvare, som brukes til å styre Perseverance mens den jobber på Mars. Målingene med radaren starter trolig to uker etter landingen.
De første 30 dagene av ekspedisjonen er allerede planlagt i detalj. Etter det skal en vitenskapsgruppe diskutere seg frem til hvilken rute Perseverance skal kjøre for å gjøre de mest interessante funnene. Kjøretøyet drives av en plutoniumreaktor og kan levere spennende data i mange år framover.
Mars 2020 er første trinn i programmet Mars Sample Return, som er et samarbeid mellom Nasa og Den europeiske romfartsorganisasjon ESA. Prøvene Perseverance skal ta blir samlet inn av en europeisk rover, Sample Fetch Rover, som skytes opp senere.
Perseverance skal også eksperimentere med å utvinne oksygen fra atmosfæren for å legge til rette for fremtidige bemannede Mars-ferder.