Stordata kan brukes til å avsløre spionskip
Et internasjonalt prosjekt har avslørt unormal sivil skipstrafikk nær norske militærbaser og øvelser. Mye tyder på at utenlandsk sivil skipsfart blir brukt til overvåkning eller etterretning.
Akkurat nå befinner hundrevis av utenlandske skip seg i norsk farvann. Alle kan ikke kontrolleres av kystvakten og norske myndigheter. Hvordan vet vi hvem som har uærlige hensikter i et slikt mylder av bevegelser?
Et pågående samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og Naval Postgraduate School i USA viser hvordan vi kan oppdage og avdekke skjulte maritime nettverk der sivile skip og selskaper er involvert i mistenkelig oppførsel langs norskekysten.
Forskerne har brukt historiske opplysninger om skipstrafikk (såkalte AIS-data, se faktaboks) samlet inn med norske mikrosatellitter siden 2014. Disse dataene, som er offentlig tilgjengelige for alle, kjøres gjennom en såkalt sosial nettverksanalyse for å finne skjulte sammenhenger og bevegelsesmønstre i kaoset.
– Våre analyser viser at det ofte er de samme skipene eller skip med samme eier som gjerne oppholder seg lenge i sensitive områder
Frank Brundtlands Steder fra FFI
Forskerne ved FFI og NPS har gjennom stordataanalyse, programmert i statistikkprogrammet R-project, identifisert sivile skip som seiler sakte (ca. 1–1,5 knop) nær militærøvelser, militærbaser og installasjoner som i Vardø, Andøya, Ørlandet og Haakonsvern.
Det kan dreie seg både om utenlandske fiskefartøy, transportskip og forskningsfartøy.
Kan varsle om mistenkelig oppførsel
Steder mener stordataanalyse kan og bør brukes sammen med pågående overvåking for å gi myndighetene bedre oversikt over det som skjer i norske farvann.
– Hvis vi ser at flere skip eid av et bestemt firma har et uvanlig bevegelsesmønster, er ikke det nødvendigvis et bevis på etterretningsvirksomhet. Men det gir oss en pekepinn på at vi bør holde et ekstra øye med dette skipet og andre skip tilknyttet det samme selskapet eller landet, sier Steder.
– Russland har som offisiell politikk at sivile skip skal og kan brukes for å utøve sjømakt.
Ved å studere historisk adferd til sivile fartøy i og rundt militære områder og militær aktivitet i Norge kan vi bedre forstå eventuell samspill mellom militære og sivile fartøy i en eventuell fremtidig konflikt, sier Steder.
– Bør følges opp
Nylig vant dette internasjonale samarbeidsprosjektet en innovasjonspris på 100.000 kroner under «NATO and the high north technology ultramarathon» i Oslo. Kriteriene i konkurransen var samarbeid på tvers av nasjoner og sektorer, bruk av åpne data, samt lett tilgjengelig og billige løsninger.
Som en del av prosjektet har Orlogskaptein Stian Schnelle skrevet masteroppgaven Kartlegging av maritime hybride trusler ved Forsvarets høgskole høsten 2018.
Her har Schnelle tatt utgangspunkt i AIS-data fra 2014 og 2017 for å gjennomføre ulike maritime nettverksanalyser. Totalt ble 156 ulike russiske fartøy og 49 kommersielle og statlige russiske selskaper identifisert i disse historiske stordata-analysene.
– Mange av de samme fartøyene gjennomfører gjentatte stopp flere steder langs kysten, og det er identifisert avvik i forbindelse med både egne og allierte øvelser, skriver Schnelle i avhandlingen.
Steder var veileder for oppgaven. Han understreker at hensikten med oppgaven ikke var å avdekke utenlandsk etterretning, men å gi en «proof of concept», altså vise at bruk av historisk stordata- og sosial nettverksanalyse, kan bidra til bedre maritim situasjonsforståelse.
– Samtidig kan det nok finnes informasjon her som bør følges opp av norske myndigheter, sier Steder.
Forbedret situasjonsforståelse
I 2020 skal Norge skyte opp en ny mikrosatellitt. Denne skal brukes til å finne skip som har slått av AIS-senderen eller bevisst sender ut feil informasjon for å skjule hvor de er. Det kan du lese mer om i denne saken.