Snart vet vi mer om støyen i havet

Sivilt formål

Uansett handler LoVe (en forkortelse for Lofoten/Vesterålen) om sivil forskning. Observatoriet overvåker kontinuerlig et stort havområde, fra bunnen og opp.

Grunnen til at FFI har vært involvert er at instituttet i mange år har vært langt framme på området undervannsakustikk. Samtidig har saken et forsvarsaspekt: Dataene fra hydrofonene på havbunnen sjekkes av FFI før de distribueres videre.

– Dette handler ikke om å oppdage fremmede ubåter, forklarer sjefsforsker Lars Alf Ødegaard ved FFIs avdeling for sensor- og overvåkingssystemer.

– LoVe-hydrofonene er ikke et egnet verktøy til det. De brukes til helt andre ting enn å detektere og overvåke undervannsbåter. Verken FFI eller andre i Forsvaret bruker LoVe til slike formål. Men i dataene som samles inn med en hydrofon kan det likevel være ørsmå spor etter en ubåt. Det avhenger av at været er godt, avstanden kort og en vet hva en ser etter. For å beskytte informasjon om Forsvarets egne fartøy fjerner vi derfor data der slik sensitiv informasjon kan finnes. Hvis det har vært en øvelse med norske eller allierte skip i nærheten legger vi heller ikke ut data fra perioden fartøyene har vært der, sier Ødegaard.

Budskapet druknet

LoVe-instrumentene samler data om hele havmiljøet, inkludert akustisk bakgrunnsstøy som kan ha innflytelse på livet her.

FFI bruker materialet til å se på statistisk variasjon i bakgrunnsstøyen, fra kilder som vær og skipstrafikk. Dette har i sin tur noe å si for både livet i havet og bruken av sonar.

– Kabelbruddet har ført til at det vi vil fortelle om selve forskningen vår bokstavelig talt har druknet, konstaterer Ødegaard.

Mye bråk i havet

Ett av de store forskningsprosjektene der LoVe har bidratt heter Jomopans. EU-prosjektets fulle navn er Joint Monitoring Programme for Ambient Noise in the North Sea.

Prosjektet omfattet de åtte landene som omgir Nordsjøbassenget. Elleve partnere har deltatt. I prosjektet både måles og modelleres støy.

– Det er mye bråk under havoverflaten, forteller forsker Petter H. Kvadsheim ved FFI.

– Målet med Jomopans er å lage et slags støyvarsel. Et varsel som miljømyndighetene så kan bruke til å lage målrettede tiltak der hvor det er for mye støy, eller der hvor man har sårbare leveområder. Slike tiltak kan være flytting av skipsleder, eller å begrense aktivitet i visse områder og perioder.

Menneskeskapt leven kan komme fra skipsfart, seismikk for å lete etter olje og gass, pæling for å bygge installasjoner på havbunnen og militær aktivitet som sonarbruk og detonasjoner.

– Lyd forplanter seg bedre gjennom vann enn lys. Derfor er mange marine arter helt avhengig av lyd for å kunne kommunisere, navigere og finne mat. Samtidig blir det mer bråk i havet. Industriell utvikling og økt shipping gjør at nivået av støy vil fortsette å stige, sier Kvadsheim.

– Bekymringen er hvordan alt dette vil påvirke marint liv.